Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I de årlige rapportene “Avisåret” gir medieforsker Sigurd Høst ved Høgskulen i Volda, i samarbeid med Møreforskning, en oppdatert oversikt over de norske papiravisenes situasjon. Årets utgave gir mest plass til den digitale utviklingen. Rapporten viser status og vurderer hvilken betydning nye tiltak har for avisenes fremtid.
Rapporten tar kun for seg papiraviser, og deres nettutgaver. Nyhetsnettsteder som Nettavisen er altså ikke med i undersøkelsen.
Antall aviser med betalingsrestriksjoner på nettsidene er fordoblet i løpet av året, og mange aviser har laget nye abonnementsordninger som kombinerer papiravisen med en digital utgave, viser den årlige gjennomgangen av norske mediehus.
KILDE: Avisåret 2014/Sigurd Høst
229 aviser i Norge
Ved inngangen til 2014 hadde vi 229 papiraviser i Norge. Med en avis i avgang – RanheimAvisa – og to nykommere, var tallet steget til 230 ved utgangen av året. Dette er det høyeste tallet siden mellomkrigstiden.
De nye avisene i 2014 var Lyngdal Avis i Vest-Agder og Kronstadposten i Alta, det vil si en vanlig lokalavis og en bydelsavis. Tallet på utgiversteder gikk opp fra 186 til 187. Dette er tangering av den gamle rekorden, som er fra 2011, og mye høyere enn alle år på 1900-tallet.
I 1952, da tallet på aviser var nesten like høyt som i dag (227), ble avisene bare utgitt på 123 forskjellige steder.
Annonse
Medieforsker Sigurd Høst er mannen bak de rlige avisrapportene.
– Meget høyt nivå
Høst skriver følgende om det stabile antallet papiraviser her i landet:
“Siden avistallet svinger litt fra år til år, skal man ikke legge for stor vekt på den nye rekorden. Det viktigste er ikke om tallet er 225, 228 eller 230, men at vi har hatt et tiår der avistallet har ligget på et meget høyt nivå. Det er også viktig å legge merke til at det fremdeles finnes folk som prøver å starte nye aviser.”
I rapporten tar Høst for seg det nye system for beregning og offentliggjøring av opplagstall som ble innført med virkning fra 2014. I stedet for ett enkelt tall har de nå tre: Papir total, digital total og totalt nettoopplag. Hensikten med det nye systemet er først og fremst å vise hvor mange som har tilgang til avisenes digitale utgaver.
KILDE: Avisåret 2014/Sigurd Høst
Nye opplagsregler
I 2014 var det registrerte digitale opplaget 903.000, mens det bare var 50.000 digitale abonnenter i 2013.
“Nesten hele økningen skyldes de nye reglene. Tidligere var det bare de som betalte separat for en digital utgave som ble regnet med. Nå telles også alle som har digital tilgang gjennom et komplett-abonnement, dvs. et abonnement som omfatter bådepapiravisen og en digital utgave (e-avis/PDF-avis). I 2014 har mange aviser gått over til et slikt opplegg, og gitt sine gamle papirabonnenter gratis tilgang til den digitale utgaven,” skriver Høst.
AVISÅRET
• 2014-utgaven er den tjuende i serien Avisåret. Serien begynte med 1994, og rapportene har dekket alle år unntatt 2002. • De gjelder alle norske aviser, også de som ikke er medlemmer av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) eller Landslaget for Lokalaviser (LLA). • Avisenes nyhetstilbud på internett har vært registrert og kommentert nesten hvert år siden 1996. • Prisutvikling, pressestøtte, eierforhold, gratisaviser og lesevaner er andre sentrale temaer.
Høsten 2013 hadde 23 aviser et komplett-abonnement, ett år senere var det 63. Overgangen fra rene papirabonnementer til komplett-abonnementer fortsetter i 2015.
De som har et komplett-abonnement blir både regnet som papirabonnenter og som digitale abonnenter, men blir bare tatt med en gang ved beregningen av totalt nettoopplag.
“Dette tallet likner svært mye på det gamle opplagstallet, men er ikke helt identisk. Samlet nettoopplag for 2014 var 2.150.000. Det betyr sannsynligvis at det har vært en nedgang på omtrent 100.000 (4,5 prosent) fra 2013. Dette er en litt sterkere nedgang enn i årene fra 2008 til 2013,” heter det i rapporten.
Annonse
Betalingsdobling
187 aviser, det vil si 81 prosent, hadde egne nyheter på internett ved utgangen av 2014. Andelen aviser med egne nyheter var aller høyest –87 prosent – i 2009, deretter har den gått litt tilbake.
55 aviser hadde innført en eller annen form for betaling på sine nettsider ved utgangen av 2014. Dette er en fordobling siden forrige årsskifte.
“En sammenlikning mellom aviser med og uten betaling for nettnyhetene viser at aviser med en restriktiv betalingsløsning – hard betaling – har hatt den beste opplagsutviklingen”, skriver Høst.
De avisene som har hatt et restriktivt betalingsopplegg for nettsidene, har ifølge rapporten hatt en mindre opplagsnedgang enn andre. Forskjellen er spesielt stor blant dagsavisene.
Video-satsing
Ved utgangen av 2014 hadde et flertall av avisene video på nettsidene, og 80 aviser la ut egne videoer en gang per uke eller oftere. To år tidligere var det bare 45 aviser som la ut videoer så ofte.
KILDE: Avisåret 2014/Sigurd Høst
De siste årene har nett-tv vært regnet som et satsingsområde, og veksten i 2013 og 2014 viser at mange aviser vil være med.
