Ulik faktasjekk på ulike saker

Tirsdag denne uken forklarte DNs featureredaktør Gry Egenes at saken «Klagemuren» var en lett sommersak hvor reportasjeledelsen antok at de to erfarne journalistene som stod bak artikkelen ikke trengte å ettergås like omfattende som de mer kritiske reportasjene redaksjonen er kjent for.

Egenes sa til Journalisten at det ikke er slik at det spørres om hver eneste centimeter i artikkelen er korrekt, slik det er vanlig å gjøre med en vanskelig avsløringsdokumentar.

– Det er klart at alle redaksjoner har forskjellig gjennomgangssystemer, avhengig av hvor vanskelige og kontroversielle sakene er. Og i utgangspunktet burde ikke dette vært en vanskelig og kontroversiell sak. Dette burde vært en helt enkel sak å lande, sier Egenes til Journalisten.

Forventer korrekt rapportering

I VG forteller redaksjonssjef Arnstein Johansen at ingen saker er like, dermed underkastes hver enkelt sak den vurdering og interne diskusjoner den krever og fortjener.

– Vår featurejournalistikk er i alle hovedsak basert på at journalist og fotograf selv opplever det de beskriver – at vi kommer så nær relevante kilder og dokumentasjon som mulig. Der vi ikke klarer å dokumentere eller rekonstruere en hendelse eller situasjon 100 prosent, må vi ta nødvendige forbehold og kanskje være mer vage i beskrivelsen, sier Johansen til Journalisten.

Han forklarer at redaksjonen tar for gitt at deres medarbeidere rapporterer korrekt og krediterer kolleger og andre kilder der det er naturlig og nødvendig. Og så er det arbeidsledernes plikt å ettergå det journalistiske materialet som leveres. I noen tilfeller er det større behov for å være djevelens advokat og stille kritiske spørsmål enn i andre.

– Saker med kritikk av og potensielt store konsekvenser for enkeltmennesker, selskaper og institusjoner krever selvsagt mer kritisk gjennomgang og avveining av hensyn enn mer nøytrale, ukontroversielle saker. Men uansett skal det vi publisere være faktisk korrekt og så godt dokumentert som det lar seg gjøre.

Dersom VG forsøker seg med humor og ironi, er det et klart mål at leserne forstår det. Redaksjonssjefen forteller at redaksjonen har empirisk basert stor tillit til sine leseres tankevirksomhet.

– Har dere måttet stanse saker for publisering under kontrollen?

– Ja, det er definitvt saker vi ikke har publisert fordi vi ikke har klart å dokumentere dem godt nok. Om ikke hyppig har vi definitivt erfart det.

Vurderer linje for linje

Nyhetsleder Trond Olav Skrunes i Bergens Tidende har hatt ansvaret for å faktasjekke og kvalitetssikre mange av de store gravesakene i avisen. Han forteller at han er særlig overrasket over det som nå skjer i DN. Spesielt siden avisen er godt kjent for sin gravende journalistikk og fordi Skrunes kjenner til den grundige gjennomgangen DN pleier å ha for å sjekke kildebelegget i sakene deres.

Som Gry Egenes forklarer i intervjuet i Journalisten, var artikkelen som bidro til å avsløre jukset en lettere sak. Slike saker blir ikke nødvendigvis like godt ettergått som de mer kritiske. Ei heller i BT.

– De sakene jeg ser er kontroversielle, eller hvor det vil ha store konsekvenser å gjøre feil, disse gir vi en skikkelig gjennomgang. Helt fra å gå gjennom hver eneste setning, altså en linje-for-linje, til å sjekke kildebelegget for hver eneste opplysning. Hvor har vi det fra? Er det belegg? Kan vi slå fast dette, eller må vi tillegge det en kildes mening eller oppfatning? Jeg mistenker guarden kan være lavere når det som i DNs tilfelle er mer ufarlige saker. Og det er kanskje ikke så unaturlig. Dette er neppe en sak som ville blitt klaget inn til PFU. Men de journalistiske retningslinjene er ikke annerledes av den grunn.

Kollegial sitering

Skrunes tror ikke det kommer noen endringer i BTs system for å gjennomgå sine journalistisk tunge prosjekter som følge av det som skjer i DN. Han presiserer at det som er skjedd i DN er juks. Det er langt mer alvorlig, sier han, enn når for eksempel andre journalister går opp konkurrentenes reportasje uten å kreditere.

– Man kan ikke ta andres kilder å gjøre dem til sine egne. Det er langt mer alvorlig enn når vi opplever at andre medier stjeler saker. Det handler mer om en kollegial holdning enn etterrettelighet. De har riktignok snakket med kildene, men det er fair å oppgi dem som gjorde jobben først.

Også i Bergens Tidende er artikler stanset i kvalitets- og kildekontrollen. Men ikke på grunn av usikkerhet om journalistene har opptrådt redelig i sitt arbeid.

- Det er stanset fordi saken ikke er god nok til at vi kunne publisere den slik det var opprinnelig tenkt. Det har selvsagt skjedd, og det må også skje. Det kan være alt fra at enkelte opplysninger som må tas ut av saken fordi vi vurdere kildegrunnlaget for svakt, til at hovedvinklingen blir forkastet. Det kan også være at før ett eneste ord er skrevet at en sak forkastes.