Slik ser de sladde dokumentene ut. Foto: Jannicke Nilsen

Slik sladdet Samferdsels=departmentet innsyns=dokumentet

– Det var en interessant måte å gjøre det på, sier TU-reporter Øyvind Lie.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Da Øyvind Lie jobbet med en sak til Digi.no om datatrafikk over strømnettet i fjor bad han om innsyn, som han gjør i mange andre saker. Mellom 50 og 100 dokumenter ber han om innsyn i hver uke. Men svaret han fikk denne gangen var utenom det vanlige, som bildet viser. Det bildet ikke viser er at begge sider er like svarte.

– Det var litt spesielt og kuriøst den gangen her. Ikke minst at jeg fikk svaret på papir. Det var en interessant måte å gjøre det på, sier Lie til Journalisten.

Gikk ikke til kamp mot sladden

Det var under en opprydning på pulten nå på nyåret at sladdingen har fått nytt liv i sosiale medier. Kolleger fattet nemlig interesse for sladdemetoden da Lie var i ferd med å kaste dokumentene, og la det ut på Facebook og Twitter.

– Det er kolleger som er litt råere på sånt enn meg.

Selv tenkte Lie nemlig ikke så mye over det i fjor. Det var Samferdselsdepartementet som han hadde bedt om innsyn fra. Og selv om et av de 6 vedleggene til dokumentet altså var sladdet som bildet viser, fikk Lie ut saken sin.

– Jeg fikk gjort saken min fordi Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, som håndterte saken, var behjelpelig med å svare på spørsmål uansett.

Så det er ingen bitter journalist som har mottatt det sladdede dokumentet. Han roser snarere departementet for å ha gjort en vurdering.

– Jeg vil gi honnør til Samferdselsdepartementet for i det hele tatt å gjøre en vurdering og sladde det det de mener skal unntas innsyn i stedet for bare å gi avslag på refleks, understreker Lie, som heller ikke så noe behov for å klage på sladdingen.

Variert innsynshjelp

På spørsmål om hvordan sladdingen har skjedd sier han at det ser ut som det er sider med kun trykksverte som er printet ut og sendt redaksjonen. Dersom det hadde vært selve dokumentet med tekst som lå «under» sladden tenker han at sidene hadde vært numererte.

– En kollega tror sladdingen kan ha vært gjennomført med et dokumenthåndteringsprogram som Akrobat. Ettersom det er helt svart er det nok ikke gjort «manuelt».

Generelt er Lie altså en erfaren innsynsbegjærer. Han forteller om stor forskjell på hvordan ulike etater forholder seg til sladding. Noen er svært behjelpelige, mens andre mener han gir avslag på refleks.

Powered by Labrador CMS