– Jeg var på jobb under festivalen We are Sthlm to eller tre kvelder, forteller en svensk politiinspektør til Journalisten.no. Vi kaller ham ”Lars”, som er navnet han har fått på Nyheter idag.
– Det var fælt.
Overgrepene mot unge jenter på konsertene i Kungsträdgården i august har fått stor oppmerksomhet i svenske og norske medier etter at de ble kjent i helgen. Den store, svenske avisen Dagens Nyheter har avdekket at politiet underslo hendelsene, men har selv fått kritikk for å mørklegge sin egen rolle.
Avisa ble varslet to dager etter den siste konserten i sommer, men fulgte ikke opp. Den innvandringskritiske, lille nettavisa Nyheter idag angriper Dagens Nyheter, og får selv kritikk som “konspiratorisk hatsite”.
Journalisten.no valgte å snakke med nettavisas kilder selv.
Begynte i 2008
– Var dere forberedt, spør vi politiinspektøren.
– Dette er ikke et helt nytt fenomen, selv om det er framstilt slik. Første gang jeg så disse gjengene var under festivalen Ung08 i Stockholm, altså for 7-8 år siden. Da var problemet at man ranet i grupper, sier politiinspektøren.
– Personranene var utelukkende rettet mot svenske eller lyse gutter og alle ranerne var innvandrergjenger. Det førte til at de svenske gutene knapt kunne være på festivalen. Gikk de inn på konserten, fikk de bank. Sto de utenfor, ble de ranet.
Politimannen forklarer ensidigheten i forbrytelsene med at svenske ungdommer sjelden går på konsert i store grupper. De er gjerne to-tre sammen, mens forstadsgjengene er på 10-12. Og de svenske kan ha mer penger og dyrere eiendeler.
Dessuten er det lav risiko for at ranerne skal møte ofrene igjen. De bor på ulik kant.
De siste par årene har seksuelle overgrep mot jenter preget festivalbildet, ifølge “Lars”.
Få vil anmelde
– Koordineringssjefen sa under forberedelsene at det var blitt et stort problem. Han ba oss fjerne gjengene med grunnlag i politilovens paragraf 13 og avvise eller anholde avhengig av bevisgrunnlag.
Normalt blir få anholdt og siktet. Det mangler vitner som vil anmelde og politiet griper delvis inn for å forebygge. Under fjorårets festival ble de fleste kjørt bort fra konsertområdet.
Politimannen sier at rundt 200 ble tatt hånd om i løpet av festivalen.
– Hvorfor er det naturlig å bare fjerne personer hvis dels svært unge jenter er utsatt for trakassering?
– Hvis det er en gjeng på 10 personer, har noen befølt, andre har klemt og noen har stått rundt. Hvis vi får opplysninger som kan gi grunnlag for siktelse mot en av dem, kan det bli anholdelse. De andre ni blir sluppet.
Han forteller at jentene som gjør anskrik, sjelden blir værende for å anmelde når politiet griper inn mot gjengene. Dermed mangler grunnlag for tiltale.
– En ung jente var først livredd for å si fra. Da ville hun bli kjørt hjem og ikke fått lov til å gå dagen etter. Men det som skjedde, vil sikkert følge henne i lang tid.
Taust i fjor
Det var en rekke øyenvitner til at politiet grep inn mot gutter og unge menn som befølte jenter ned mot 13 års alder foran scenen der Zara Larsson opptrådde på festivalens avslutningskonsert 15. august i fjor. Arrangører, sikkerhetsvakter og frivillige var klar over at flere titalls ble hentet ut av tilskuermengden og til politiets telt.
Der ble noen registrert med navn, de fleste trolig ikke. Mange ble etter hvert kjørt bort. En person er senere dømt.
De fleste eller alle som ble fjernet fra festivalen, var innvandrerungdom. Mange var ifølge kildene såkalt ”ensamkommande”, altså enslige, afghanske asylsøkere. De opptrådde i grupper og jentene hadde lite å stille opp med.
To dager etter konserten ble Dagens Nyheter kontaktet av en psykolog som hadde vært til stede. Fordi han har arbeidet på oppdrag for politiet i mange år, fikk han mye informasjon på stedet og etterpå.
Psykologen sørget for at avisa også fikk kontakt med politiinspektøren som var på jobb under festivalen.
LES OGSÅ: Lars Akerhaug undersøkte hvordan norske medier dekket fyktningekrisen
Uklare skygger
Dagens Nyheter publiserte ikke kildenes informasjon. Det later til at redaksjonen bare snakket med politimannen i noen sekunder. Politiinspektøren sier han ringte journalisten minst fem ganger uten å få snakke med henne.
Avisa har på sin side opplyst at de ikke fikk informasjonen bekreftet, men har ikke gått nærmere inn på hvilke forsøk de faktisk gjorde.
Det kom ikke noe i om overgrepene i Dagens nyheter sist sommer, heller ikke i andre svenske medier. I den første omtalen av saken fredag, skrev avisas medarbeider Lasse Wierup at det var uklart for ham hvorfor mediene ikke fanget opp hendelsene.
Overgrepene i Köln nyttårsaften var utgangspunkt for at den svenske avisa plukket opp tråden så lenge etterpå.
De to svenskene som henvendte seg til Dagens Nyheter og siden har uttalt seg til Nyheter idag, har valgt å være anonyme av hensyn til jobb og anseelse. Vi har ikke hatt anledning til å møte dem, men har gjennomført lange telefonintervjuer. De framstår som troverdige kilder.
Følg med på debatten om medienes dekning av innvandring! Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:
Ikke et nytt fenomen
Politiinspektøren var altså såvidt i kontakt med DNs reporter kommentator Hanne Kjöller etter at psykologen hadde koblet dem. Men han rakk ikke fortelle hva som skjedde og fikk ikke kontakt med avisa siden. Nå opplyser Dagens Nyheter at de ikke lyktes med å få psykologens informasjon bekreftet og viser til at de bare hadde én, anonym kilde.
”Lars” var bare en av mange politifolk som deltok i ordensarbeidet på Kungsträdgården.
– Ventet dere at mediene skulle sette søkelys på overgrepene?
– Ingen erfaren politimann er overrasket over at det ikke får oppmerksomhet.
– Fordi?
– Man vil ikke beskrive virkeligheten som den er. Den er ubekvem og stemmer ikke overens med det man har bestemt seg for. Det er som om propaganda rulles ut.
Opptøyer i forstedene
”Lars” sier han sluttet å lese Dagens Nyheter etter urolighetene i svenske forsteder som Rinkby, Tensta og Husby i 2013.
– Jeg var i felt over alt og jobbet mye de ukene. Det jeg leste, stemte slett ikke.
Slik beskriver han jobben i Stockholms forsteder:
– Vi kan ikke forlate bilen for å gjennomføre et oppdrag. Vi må også ha noen som vokter kjøretøyet. Når man går ut, blir man straks omringet av 15-20 stykker, halvt eller helt maskerte. De spør hva vi gjør der og sier vi bør passe oss. Man kan ikke gripe inn, men må vokte seg for stein og pekelaser som skader øynene.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i mediedekningen. Folk bør få en sjanse til å gjøre seg opp sin egen vurdering basert på at man forteller som det er.
– Utrolig lett å få bekreftet
– DN har forklart at det ikke lyktes å få opplysningene i august. At du ikke fikk kontakt, kan jo skyldes en feil eller misforståelse. Hvor vanskelig ville det ellers være å få bekreftet påstandene om hva som skjedde på Kungsträdgården?
– Det ville vært lett, utrolig lett. Journalister ringer hver eneste dag til arresten og til jourhavende og spør: Hvordan er ordenssituasjonen? Hvor mange er anholdt eller tatt i forvaring. Hva er situasjonen der eller der?
– Får de da sannferdige svar?
– Det kommer aldri til å skje at den polititjenestemann som svarer ikke forteller hvor mange som er anholdt eller tatt i forvaring.
– Og det var ikke bare politi til stede. Det var arrangører, ordensvakter, mødre og fedre, sosialtjenesten, kirken. Det er tett av folk fra samfunnets side. Og det som skjer, skjer trass i samfunnets store nærvær.
– Hvordan ville det sett ut hvis det ikke var et stort voksennærvær? Da ville det vært Köln.
Vi spør politimannen om vurderingene han har av situasjonen i Stockholm er preget at han er negativ til stor innvandring eller av andre politiske oppfatninger.
– Jeg vil heller si tvert om. Mine politiske oppfatninger er farget av jobben. Jeg har en ung datter og engster meg for hennes oppvekst her. Systemet i forstedene har havarert, enda vi hadde både tid og råd da dette startet. Nå gjør vi det på andre premisser. Jeg fatter ikke hvordan det skal gå opp. Vi kommer til å stå overfor problemer som får disse til å virke banale.
LES OGSÅ: Journalistens redaktør undersøkte om NRK falt for en usann asylhistorie
– De gikk målbevisst mot scenen
Politipsykologen i privat praksis var til stede under Zara Larssons konsert på Kungsträdgården sammen med noen unge slektninger. Han var altså ikke på jobb, men understøtter opplysningene politiinspektøren gir.
Han insisterer på anonymitet av hensyn til et følsomt yrke og fordi han vil beholde oppdragene sine. Vi kaller ham ”Gunnar”.
– Jeg så grupper av menn, politiet sa de var fra Afghanistan, som målbevisst gikk rett mot folkemengden foran scenen med hettene oppe. Mange så vesentlig eldre ut enn 20 år. Politiet og vaktene tok fortløpende noen av dem ut av tilskuermengden og politifolk fortalte meg at de overfalt unge jenter.
– Jeg observerte det ikke selv, fordi det var inne i menneskemengden. Heller ikke vakter eller politi så overgrepene direkte, derfor de ikke kunne anholde.
– Hva skjedde med dem?
– De ble løslatt, ingen ble siktet. Mange av jentene forsvant. Og det var umulig å si hvem som gjorde hva. De formet en vegg. Ofte dyttet de jentene ned på gulvet og tok dem på brystene, mellom beina og på rumpa. Så det var mer seksuelt enn ran. Det handlet om sex, ikke om penger.
10 av 10 sa de var antastet
Psykologen sier overgrepene virket organisert. De kom i grupper, stille, forberedt, med hettene på. Virket besluttsomme og gikk rett til menneskemengden. Det startet da det ble mørkt. Atmosfæren var helt annerledes da det var lyst, forteller han.
– En av slektningene mine snakket med noen av jentene, ca 10. Alle sa de var blitt tafset på. Ikke noen av dem, men alle. En sa noe jeg ennå husker: ”Men jeg antar jeg må venne meg til det.”
– Det er noe av det tristeste jeg har hørt. Mange var veldig unge, jeg så jenter som må ha vært 13.
Regnet med oppslag i mediene
Siden det var så mange folk der, så mye politi, organisatorer og vakter, regnet psykologen med at han ville lese om det i avisene neste dag.
– Jeg var sjokkert over hvor mange som gjorde dette. Dagen etter så jeg ingen ting i mediene, ikke et ord.
Han bestemte seg for å gi DN et tips så de kunne skrive om det. Han valgte kommentatoren Hanne Kjøller fordi hun hadde skrevet kontroversielle ting før.
– Jeg sendte en epost 17. august, det er eposten Chang (Chang Frick som driver nettavisen Nyheter i dag, journ.anm.) har bilde av.
– Hun kontaktet meg ganske snart etterpå og var veldig interessert. Jeg fortalte henne det jeg har fortalt deg, men jeg sa ikke straks at de trolig var fra Afghanistan. Jeg snakket bare om ”menn” og ”gutter”.
Da han underveis i samtalen med Kjøller nevnte at politiet hadde sagt det store flertallet var fra Afghanistan og at noen av dem akkurat var kommet til Sverige, endret tonen hennes seg, hevder ”Gunnar”.
– Jeg tenkte straks at hun trodde jeg var rasist. Hun stilte ingen spørsmål om overgriperne.
Men hun sa at hun ville kontakte politiet. Jeg ga henne kontaktinfo til politiinspektøren.
LES OGSÅ: 11 sider om David Bowies død i Verdens Gang
Jeg ble rasende
– Men hun snakket jo ikke med ham utover noen ord. Jeg regnet med at hun hadde feiget ut fordi spørsmålet er følsomt. Jeg ble rasende.
Psykologen tipset senere Svenska Dagbladets kommentator Per Gudmundsson, men han svarte angivelig ikke.
– Jeg følte meg maktesløs. Begge skriver om saker få våger fortelle om, så jeg antok det ikke gikk. Klimaet her i Sverige er absurd.
– Nå skriver Dagens Nyheter at de sjekket, men ikke fikk det bekreftet. Det er umulig. Hvis de hadde brukt 10 minutter research, ville de funnet noen som kunne bekrefte historien min.
DNs Hanne Kjöller tok kontakt med psykologen igjen etter overgrepene i Köln nyttårsaften. Han hevder at hun har forklart fadesen i august med at redaksjonssjefen for avisas Stockholms-seksjon mente opplysningene “lød som fabrikasjoner fra Sverigedemokratene”. I de nylige samtalene med psykologen skal hun ha benektet uttalelsen.
Følg med på debatten om medienes dekning av innvandring! Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:
Avisa vil ikke svare
Svensk politi har de siste dagene innrømmet at det var en feil å ikke opplyse offentligheten om overgrepene under “We Are Sthlm” sist sommer. Rikspolitisjefen har antydet at man skulte til politiske ønsker.
Nyheter idag mener Dagens Nyheter må ta sin del av skylden for at hendelsene ble mørklagt og skriver at avisa taler usant når den forklarer seg. Nettavisa har knapt fått komme til orde i svenske medier etter kritikken, og bare blitt stemplet som høyreekstreme og mediekritikken som “et drev”.
Chang Frick har bakgrunn i Sverigedemokratene. Han påpeker at Nyheter idag er tilsuttet det presseetiske systemet i Sverige.
Vi har kontaktet Dagens Nyheter om deres kommentar til kritikken. Det er redaksjonssjef Caspar Opitz som håndterer saken. Han har latt seg intervjue av svenske Journalisten og noen andre medier.
Til oss skriver Opitz at han har ekstremt mye å gjøre og ikke rekker å snakke med Journalisten. Vi innvender at det er synd om vi må viderebringe kritikk av Dagens Nyheter uten å få stille dem spørsmål og få kommentarer fra redaksjonsledelsen. Han svarer kort:
«Hej igen Helge, du får själv välja om du vill citera anklagelser från en högerpopulistisk hatsajt eller inte», og viser til uttalelser han har gitt til egen avis og til journalisten.se.
