Tybring-Gjedde mener ros til mediene skyldes følelser

Stortingsrepresentant og innvandringskritiker Christian Tybring-Gjedde fra Frp sier at han ikke er overrasket over at 64 prosent av befolkningen mener at mediene gjør en “svært god” eller “ganske god” god jobb med å dekke flyktningkrisen i Europa. Det er et av funnene i en meningsmåling Respons Analyse har utført på oppdrag av Nordiske mediedager i Bergen.

Les om undersøkelsen her: Folk flest roser mediene for dekningen av flyktningkrisen

Tybring-Gjedde mener synspunktene skyldes en naturlig følelsesreaksjon som følge av medienes dekning.

– Det er viktig at redaksjonene ikke blir værhaner i møte med stemningsbølger i sosiale medier, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund i en kommentar til svarene i undersøkelsen. Hun er ikke enig i Tybring-Gjeddes kritikk.

Mangel på konsekvenser

–Det som først og fremst er problemet med dekningen av flyktningkrisen er at det er helt mangel på langsiktige konsekvenser av det som foregår. Det er veldig fokus på øyeblikket, som påvirker alle. Det er en naturlig menneskelig reaksjon når man ser at folk lider. Da vil man selvfølgelig ønske å hjelpe. Men man må se tingene i et større perspektiv. Vi kan risikere at resultatet av den politikken som føres i Europa fører til ytterligere 20-30 millioner flyktninger, sier Tybring-Gjedde.

Han mener folk ville hatt en helt annen holdning hvis de hadde fått forståelsen av hvilke konsekvenser flyktningpolitikken kan føre til om 10-20 år. Frp-politikeren viser til at protestene blir store hvis folk får asylmottak i sine nabolag.

– Da får de konsekvensene av politikken og medienes opphaussede dekning innpå seg. Mediene ser ikke framover i tid og hvordan det skal gå i Europa om 5-10-20 år. Den brede analysen mangler, og da tenker jeg på alt som går på den kulturelle, nasjonale delen, de frihetsverdiene vi står for i Vesten. Hvordan det skal gå med velferdssamfunnet vårt.

Intervjuer hverandre

– Men de aspektene du nevner nå har vel både du og andre innvandringskritikere sluppet til med i mediene ganske ofte?

– Det som ofte skjer er at journalister intervjuer hverandre. De rapporterer, så intervjuer de en politiker og deretter kommet de til slutt tilbake med en journalist som er ekspert. Journalistene både starter og slutter debatten. Politisk kvarter er et klassisk eksempel, der kommentatorer som Magnus Takvam eller Arne Strand kommer inn og trekker konklusjonene. Journalistene snakker med hverandre.

Tybring-Gjedde unnlater heller ikke å nevne at de politiske partiene, med unntak av Frp, i liten grad er kritiske til flyktningpolitikken. Han mener politikerne er redde for å uttrykke seg frimodig i disse spørsmålene.

Frp-representanten synes for øvrig det er positivt at journalistene og redaktørene - i Respons-undersøkelsen - er mer kritiske til mediedekningen enn befolkningen. Mer enn dobbelt så mange i befolkningen generelt gir karakteren «svært godt» til dekningen. Mens 21 prosent av folket mener dette, er det kun 9 prosent av redaktørene og 10 prosent av journalistene som har samme positive oppfatning.

– Da opptrer de som selvreflekterte. Jeg er overbevist om at journalistene er mer liberale enn folket. Jeg tror rett og slett at de ikke merker det selv, for de tilhører en del av politikken som ligger så langt på venstresiden.

Høy temperatur

Kjersti Løken Stavrum er ikke enig med Tybring-Gjedde i at norske medier i for liten grad tar for seg konsekvenser av flyktningkrisen.

– Det er ikke riktig. Den dimensjonen har vært med i all dekning, særlig utover høsten i fjor. Vi har en dekning som har gått fra det ene ekstreme til det andre. Dette er nok heller noe Tybring-Gjedde gjerne vil ha mer av, enn et objektivt bilde. Det er jo nettopp derfor det er så høy temperatur i denne saken, med velferdsordninger og bærekraft høyt på agendaen i møtet med mennesker i krise.

Løken Stavrum legger til at kritikere som Kjetil Rolness har påvirket mediene til å være åpne. Hun mener redaksjonene har utviklet sin dekning av de problematiske og vanskelige sidene ved flyktningsituasjonen.

– Derfor er det interessant at folk ikke regner journalister som like liberale som de oppfatter seg selv.

Krevende temaet

I den grad mediene er selvkritiske, tror hun det skyldes at de fleste redaksjonene opplever at dette er et svært omfattende tema med tusen problemstillinger. Et tema som både berører sårbare enkeltpersoner og barn, og framtidige spørsmål for velferdsstaten. Løken Stavrum betegner det som svært krevende å lage en god, samlet dekning av flyktningkrisen.

Et flertall av både redaktører og journalister, henholdsvis 60 og 53 prosent, oppfatter mediene som mer liberale i flyktningspørsmål enn befolkningen ellers. Løken Stavrum tror dette kan skyldes at redaksjonene er preget av hvem som er mest aktive i kommentarfeltene.

– Redaksjonene blir daglig påminnet om kritikk fra innvandringskritiske miljøer, men i mindre grad fra de som ikke er så kritiske. Svarene i undersøkelsen er en god påminnelse om forskjellen mellom kommentarfeltene og et statistisk representativt utvalg. Det er viktig at redaksjonene ikke blir værhaner i møte med stemningsbølger i sosiale medier.