Presse=organisasjonene hilser medie=ansvarslov velkommen

Fredag la representanter fra Arbeiderpartiet fram et forslag i Stortinget om å be regjeringen utrede og fremme en medieansvarslov. Høyres Kårstein Løvaas har overfor Journalisten signalisert at partiet er åpen for se nærmere på forslaget.

Dersom det blir flertall for å be regjeringen komme med et lovforslag håper Arbeiderpartiet at en ny lov kan vedtas i Stortinget før sommerferien neste år.

Oppsiktsvekkende

Medieorganisasjonene Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) er glad for initiativet. De har i lang tid gått inn for en medieansvarslov. Medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud i NJ beskriver dagens situasjon slik:

– Det er oppsiktsvekkende at vi i 2016 ikke har et rettslig redaktøransvar på nett. Jeg tror de færreste er klar over at journalister jobber under ulike rammer, sier Nyrud til Journalisten.

Det betyr at journalisten står strafferettslig til ansvar for lovbrudd som ærekrenkelser og brudd på privatlivets fred i det som publiseres på nett. Redaktøren har kun et såkalt subjektivt ansvar, og ikke et objektivt ansvar.

– En eventuell sak vil bli henlagt mot redaktøren fordi han ikke har noe ansvar. Man kan ikke gå videre med en prosess når det ikke fins et objektivt ansvar. Da vil journalisten måtte stå til ansvar for hva som er publisert.

Dette kan skje samtidig som redaktøren etter lov om redaksjonell frihet har suveren styringsrett over hva som publiseres.

Dagens lovregulerte redaktøransvar gjelder kun trykte medier og kringkasting. Forslaget nå handler om å gjøre dette teknologinøytralt gjennom en ny lov.

Vil gi redaktøren eneansvar

NJ støtter også Aps forslag om å gi redaktøren eneansvar for det som publiseres.

– Når redaktøren har styring bør han også ha ansvar for publiseringen. Det betyr ikke at journalisten er uten ansvar, men redaktørens eneansvar betyr at redaktøren har ansvar for publisering. Journalisten har fortsatt ansvar for arbeidsprosessen og behandlingen av kilder, sier Nyrud.

Det eneste punktet hun mener Arbeiderpartiet ikke går langt nok på er redaktørens ansvar for nettdebatter. NJ mener at redaktøren bør ha et lovpålagt kontrollansvar for nettdebatter. På dette punktet har NJ moderert seg noe, ved å gå bort fra et krav om forhåndsgodkjenning av nettdebattinnlegg.

– Slik forslaget er formulert nå har redaktøren kun ansvar i visse situasjoner. NJ mener redaktøren bør ha kontrollansvar for nettdebatter, altså selvstendig oppsyn med debatter og krav om å slette ulovlige ytringer.

Vil styrke kildevernet

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening roser også forslaget, og sier at det svarer på de fleste punktene redaktørene ønsket seg. Ikke minst at redakstøransvaret kan gjøres teknologinøytralt:

– Det er litt utgått på dato at det objektive redaktøransvaret er spesifisert til trykt skrift og kringkasting i 2016, sier Jensen med henvisning til dagens lovtekst i straffelovens §269.

Jensen sier forslaget vil styrke redaktørinstituttet og slik derfor også vil styrke redaktørenes frihet og kildevernet.

– Med redaktøransvaret vil du alltid ha en person som er ansvarlig. På nett må du i dag finne frem til alle ansvarlige uten at redaktøren nødvendigvis kan holdes ansvarlig. Har du en ansvarlig kan du og gi den personen en plikt til for eksempel å beskytte kilder.

– Er det noen punkter hvor dere mener Arbeiderpartiet ikke går langt nok?

– Vi mener ikke dette er fiks ferdig, og de ber jo regjeringen utrede dette. Det er mange spørsmål som må diskuteres, og sikkert mange ting som vi ikke ser klart.