De siste journalistene har forlatt Fleet Street

Da de to siste reporterne lukket døren bak seg, avsluttet de samtidig mer enn 300 år med journalistikk i den britiske gatestumpen.

Gavin Sherriff, som skriver London-relatert stoff, og kulturjournalist Darryl Smith, begge for den skotske ukeavisa The Sunday Post, er de siste som har hatt sitt virke i Fleet Street.

– Som journalister visste vi at dette var en viktig del av historien til vårt yrke, som vi elsker. Det er fortsatt slik at Fleet Street er knyttet til journalistikk, og vi er de siste fakkelbærerne, sier Smith til AFP.

Sweeney Todd

Det er mye historie i gaten. Den første engelskspråklige utgaven av Det kommunistiske manifest ble trykket i gatenummer 185.

Sherriff har arbeidet i gaten i 32 år. I løpet av den tiden har han blant annet intervjuet drapsmenn og matet en gorilla med banan.

På folkemunne gikk Fleet Street under navnet «Skammens gate» fordi det var der avsløringene kom fra.

– Jeg husker da jeg kom hit som ung og kontoret var fullt av sigarettrøyk. Du kunne nesten ikke se den andre siden av rommet, og det var veldig bråkete med masse folk som dengte løs på skrivemaskiner, sier 54-åringen.

Startet i 1500

Fleet Street hadde sin spede start med publisering i år 1500 da Wynkyn de Worde bygde Londons første trykkeri ved siden kirken St. Bride’s, som fortsatt er kjent som journalistenes kirke og som sies å være inspirasjonen til bryllupskaker med mange etasjer.

Gatens avishistorie begynte i 1702 med Daily Courant, en avis på en side med to spalter. Da det kokte i Fleet Street, var de legendariske pubene og barene fulle av tørste journalister som delte sladder og skrøt av sine siste bedrifter.

Charles Dickens og Samuel Johnson frekventerte jevnlig puben Ye Olde Cheshire Cheese, som ble gjenoppbygd etter den store bybrannen i 1666.

– Historien til dette stedet bare tyter ut av bygningene, sier Smith (43) som begynte i 1991.

Hans siste jobb var ironisk nok å skrive Sunday Posts minneside med begivenheter som skjedde samme uke som Fleet Streets siste opp gjennom historien.

– Tåpelig nok, plasserte jeg ikke meg selv på siden, ler han.