Flere negative enn positive artikler om flyktningstrømmen i mediene på Sørlandet

Medieforsker Liv Iren Hognestad har sett nærmere på fire mediers dekning av flyktningkrisen. Foto: Martin Huseby Jensen

Flere negative enn positive artikler om flyktningstrømmen i mediene på Sørlandet

Sommerkonferansen/Kristiansand (JOURNALISTEN): Politikere hyppigst brukt som kilder, flyktningene færrest.

Forlot mediene sin kritiske sans og fulgte hjertet da flyktningstrømmen kom gjennom Europa til Norge i fjor? Medieforsker Liv Iren Hognestad ved NLA Gimlekollen har søkt svar på dette spørsmålet. Hun har gått gjennom 96 saker pulisert fra august i fjor til juli i år i fire medier i Agder-fylkene.

Utgangspunktet for studien er Per Edgar Kokkvolds artikkel «Når pressen svikter sitt kall» fra begynnelsen av november i fjor. Og resultatet ble presentert under Sommerkonferansen i Kristiansand.

I sine forskningsspørsmål har Hognestad blant annet sett nærmere på i hvilken grad dekningen er positivt eller negativ. Hvem som uttaler seg og hvorvidt artiklene er egenprodusert eller kjøpt inn via byrå. 

De største har flest negative artikler

Dekningen av flyktningstrømmen var før bildet av den druknede Aylan Kurdi på stranden i Tyrkia ganske lav, men fra september skyter den fart i de fire avisene Aust-Agder Blad, Agderposten, Fædrelandsvennen og Lindesnes. 

Toppen kommer i november da de fire mediene publiserte 36 artikler på tema. Flest på forsiden er det Fædrelandsvennen som har, mens Agderposten bruker mest byråstoff. De to største mediehusene har også flest negative artikler. Hvor avisen i Arendal har klart flest mens Fevennen har like mange positive som negative.

Av de i alt 96 artiklene i studien karakteriseres 38 som negative, 30 positive og 28 er nøytrale. 18 av de negative artiklene er publisert av Agderposten. At avisen har flest negative saker kan skyldes at Agderposten også har mest byråstoff.

De to store avisene har også mye myndighetskritikk. 

Hognestad har også studert hvordan omfanget av muntlige kilder er i sakene. 12 har ingen muntlige kilder, 49 av én. Men det understrekes at antall skriftlige kilder ikke er med i studien. 

Liten kontakt med flyktningene

Blant dem som kommer til orde er det politikerne som vinner. Mens flyktningene selv slipper i liten grad til. Selv om de er fotografert til artikkelen. 

– Ta en prat med dem. Det er en gyllen anledning. 

Det ble påpekt at den manglende kontakten med flyktningene også skyldes UDIs strenge regler for hvem som kan uttale seg i mediene.

Hognestad sier også at det overrasker henne at dekningen av flyktningene er lavere i mai og juni i år enn den var i august i fjor - før strømmen kom. 

– Den forsvinner ut av spaltene, sier hun og tilbake til Kokkvolds kommentar: – Jeg kan ikke si vi har sviktet kallet vårt. Undersøkelsen skal bygges videre på da Hege Lamark ved Universitetet i Nordland forsker på samme problemstilling i mediene i Finnmark. 

Nyhetsredaktør Jonas Mjaaland i Fædrelandsvennen mener flyktningkrisen bidro til å løfte norsk presse. Mediene har mobilisert, fortalt hvordan folk har det og mindre aviser har reist til Middelhavet for å dekke reisen til Europa. 

– Selvfølgelig kunne vi vært mer kritisk og mer frempå. Men også vi ble tatt på senga i fjor, slik myndigheten ble. 

Mer opptatt av inntekt

Styreleder Morten Jørgensen i Asylmottak-selskapet Link er blitt intervjuet av mange medier. Han er omtalt som asylbaron. Han mener dekningen av flyktningstrømmen har vært anstendig, men likevel grunn. 

Morten Jørgensen etterlyser kritisk journalistikk på håndteringen av flyktningstrømmen til Norge.
Foto: Martin Huseby Jensen

– Dette skjer omtrent hvert sjette år og dramaturgien er den samme hver gang. Det går fort opp og fort ned igjen, sier han.

Jørgensen viser til at myndighetene la ned 3.000 mottaksplasser like før strømmen kom. Selv om det var klare signaler om at det ville komme mange til Norge. 

– Det har aldri vært stilt spørsmål om det. Bare hvorfor jeg tjener penger på det. 

Selskapet hans omsatte i fjor for i underkant av 164 millioner kroner i fjor. En økning på 50 millioner kroner fra året før. 

Sjebnestyrt journalistikk

De to mindre avisene i studien hadde mer positivt vinklede artikler. Ansvarlig redaktør Fritjov Nygaard i Lindesnes sier det ikke er snakk om kosestoff. Det er nøytral og objektiv journalistikk. Selv arbeidet han i VG fram til han tok jobben i Mandal.

– Jeg tar ikke mer hensyn i Lindesnes enn i VG. Om jeg tok hensyn i det hele tatt. 

Journalister er enkle folk, utdyper han. Vi går etter ting som selger.

– Journalistikken er sjebnestyrt. Og da forsvinner de kritiske spørsmålene.

Nettopp journalisten fra lokalavisen mener Jørgensen er enklere å forholde seg til. Nettopp fordi denne er mer opptatt av historien. Av å finne mer ut av saken.

– De sentrale mediene er mer opptatt av at vi skal være en kulisse i saken. Vi skal bidra til å fargelegge artikkelen.

Laber interesse

Til stede under debatten på Sommerkonferansen var også Arbeiderpartipolitiker Mette Gundersen i Kristiansand Bystyre. Hun viste til at for ett år siden ble det holdt toppmøte med ordførere fra de største kommunene og flere statsråder fra regjeringen. Da var mange fra mediene til stede. 

– Nå hadde vi nettopp oppfølgingsmøte for å finne ut av hvordan strømmen ble håndtert. Det var 15 ordførere og ti statsråder til stede. Og fire journalister. 

Fredag ble det kjent at UDI legger ned 7.000 plasser på norske asylmottak.

– Det er åpenbart at det kommer en ny strøm, mener Gundersen og oppfordret mediene til å stille kritiske spørsmål i denne anledning.

Annonser

Les også

Avisen får prisen for å ha skapt grundig og seriøs journalistikk som tar hele Norge alvorlig.

Lønnskostnadene redusert med fire milioner i fjor.