Fanapostens redaktør er lettet etter trusseldom

For ansvarlig redaktør Ståle Melhus er det viktig at de ansatte føler seg trygge på jobb. Det er en av grunnene til at han anmeldte truslene mot sin journalist. Foto: Privat

Fanapostens redaktør er lettet etter trusseldom

Mann truet journalist i lokalavisen. Nå er han dømt til fengsel i ett år og tre måneder.

Det er Fanaposten som skiver at en 31 år gammel mann er idømt fengselsstraffen i Bergen tingrett. Sju måneder av dommen på ett år og tre måneder er utsatt med en prøvetid på to år.

Mannen er dømt for å ha fremsatt trusler mot en journalist i avisen i september i fjor. Han skal ved gjentatte anledninger ha kontaktet redaksjonen for å få fjernet en politinotis. Til en av journalistene sa mannen at det ville være lett å finne ut hvor journalisten bodde, og om artikkelen ikke ble fjernet måtte vedkommende ta konsekvensen av det.

Trygghet på jobb

Til Journalisten forteller ansvarlig redaktør Ståle Melhus at han er veldig glad for at politi, påtalemyndigheten og domstolene tar trusler mot journalister på alvor.

– Jeg ser at det i domsavsigelsen heter at trusselen ikke var av det alvorligste slaget, og vi journalister og redaktører skal tåle en del synspunkter på den jobben vi gjør, men vi skal ikke godta trusler mot liv og helse fra folk som ikke ønsker at vi skal gjøre jobben vår. I vår redaksjon skal medarbeiderne føle seg trygge på jobb, og heldigvis er det ikke mange slike episoder, skriver Melhus i en tekstmelding.

Han forklarer at hans motiv for å anmelde tilfellet er å ta vare på medarbeidere og kolleger. Og at ingen skal tåle å bli truet bare fordi de gjør jobben sin.

Antall trusler øker

I 2015 presenterte Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) en undersøkelse gjennomført i samarbeid med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening som fortalet at antall trusler mot journalister og redaktører øker. Undersøkelsen viser blant annet at nesten halvparten av norske journalister har opplevd hets, sjikane eller trakassering, mens hver fjerde har opplevd trusler.

6 av 10 journalister og redaktører opplever omfanget av sjikane og trusler som et demokratisk problem.

— Dette handler mye om e-poster, telefoner og ting som skrives i kommentarfelt, men også fysiske møter mellom folk. Det er vanskelig å beskrive hvorfor omfanget av hat og trusler er økende, men det vi vet er at kanalene for å sjikanere er blitt så mange, mange flere, sa seniorforsker Aina Landsverk Hagen ved AFI til Aftenposten i 2015.

Uakseptabelt

Melhus i Fanaposten forteller at det ikke er ofte redaksjonen opplever trusler av en karakter som mannen nå er dømt for.

– Folk kan ofte være i «overkant engasjerte» og rett og slett forbannet, og si ting de kanskje ikke mener eller vil gjøre. Men av og til kommer det tydelige trusler, og det godtar vi ikke.

31-åringen ble i tillegg til truslene dømt for ni tilfeller av narkotikaovertredelser, å ha kjørt i påvirket tilstand og to tilfeller av bæring av kniv uten aktverdig formål.

I september 2015 gikk Bergens Tidende til politianmeldelse av en politiker som truet en av deres kommentatorer på livet. Mannen ville sprenge BT-bygget i luften. Mannen ble dømt til 60 dagers betinget fengsel med to års prøvetid. 

I september i fjor måtte en mann 18 dager i fengsel for å ha truet en Dagbladet-journalist i fylla. I mai i fjor ble en mann dømt for trusler mot Dagblad-redaktør og kommentator Marie Simonsen.

Få saker anmeldes

NJ-rådgiver Trond Idås har over flere år studert trusler og vold mot journalister. Han viser til at det er forskjeller på stoffområder. 

Trond Idås. Foto: Martin Huseby Jensen

— Blant krimjournalister rapporterte 6 av 10 at de hadde blitt truet, mens rundt 30 prosent av journalistene som dekker politikk og næringsliv svarte det samme. Debattene som har fulgt i etterkant har også vist at det er store forskjeller når det det gjelder journalisters subjektive opplevelse av hva som er truende - og at en del mener at trusler er noe som «følger med yrket» og må tåles. I oppfølgingsrapporten som Kjetil Stormark og jeg laget til SKUP i 2013 så vi i tillegg at en del av journalistene som var blitt truet følte skyld og skam for det hele, og av den grunn ikke gikk videre med saken til ledelsen, skriver han i en epost til Journalisten.

Han skriver at det er et åpenbart problem at de som utsettes for trusler ikke melder i fra. Enhver trussel mot en journalist må håndteres som en trussel mot redaksjonen, skriver han. Det er ledelsens ansvar å forfølge. Særlig når svært få av sakene blir anmeldt. Ifølge undersøkelsen blir bare hver femte tilfelle anmeldt for politiet. 

— Vi håper at fokuset som har vært på dette temaet de senere årene har økt bevisstheten blant redaktører og journalister og resultert i flere anmeldelser. I forlengelsen av dette er det gledelig at en sak som den i Fanaposten faktisk resulterer i dom, fordi den viser at påtalemyndigheten og domstolene faktisk tar trusler mot journalister og redaktører på alvor, og at det får konsekvenser for gjerningsmannen.

Journalisten har skrevet mer om trusler rettet mot journalister og redaktører. Det finner du her.

Annonser

Les også

Reportasje:

ARENDAL (Journalisten): Bli med under produksjonen av en Dagsnytt 18-sending!

22-åringen som studerer ved Nord universitet valgt på studentlagets årsmøte.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har fått over 60 henvendelser om hijab-bruk i NRK-programmet «Faten tar valget», men mener kanalen ikke diskriminerer.