Budstikka brøt ikke god presseskikk da de fortalte «den andre historien» i Angelica-saken

Budstikka brøt ikke god presseskikk da de fortalte «den andre historien» i Angelica-saken

Lokalavisen får derimot skryt for arbeidet med dokumentaren, til tross for ensidig fremstilling av historien.

Da Budstikka publiserte dokumentaren «Da Lommedalen mistet en av sine» i november var det for å gå opp den andre historien etter at 13 år gamle Angelica døde på nyttårsaften 2015. 

Tirsdag ble sju medier felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU), blant annet Budstikka som fikk kritikk, for å gå for hardt ut med historien om at 13-åringen ble mobbet. Fellelsene gikk på Vær Varsom-plakaten punkt 4.8, der det står  «når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker».

Les også: Da det ble klart at Jon Gangdals bok om Angelicas dødsfall skulle komme, ble det viktig for Kjersti Sortland å publisere Budstikkas dokumentar

Den andre siden

Budstikka ville med dokumentaren vise at det finnes flere sannheter i en slik sak. Avisen har snakket med de påståtte mobbernes foreldre som viser en annen side av historien enn den som er fortalt. 

Dokumentaren er klaget inn til PFU, med samtykke fra moren til Angelica. Klageren mener vinklingen til Budstikka er problematisk og ensidig fremstilt, til tross for at avisen har forsøkt å få både mor og advokat i tale. 

I tilegg mener klager at Budstikka burde ventet til etter at Jon Gangdals bok var lansert, som forteller mors historie, slik at de kunne se hennes side av saken og slik at den hadde kommet tydeligere fram. 

Les også: Jon Gangdal mener Budstikka gjør barna i Angelica-saken en bjørnetjeneste

Ikke brudd

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener på sin side, etter en samlet vurdering, ikke Budstikka bryter god presseskikk med dokumentaren. Den får derimot ros fra utvalget, selv om det legges vekt på at saken nok er vanskelig for mor. 

Utvalget viser til at Budstikka har tatt hensyn og påpeker i dokumentaren at ingen kan slå fast hvorfor Angelica døde og at det er retten som skal avgjøre skyld. 

De påståtte mobberne og deres foresatte har fått lese gjennom dokumentaren før den ble publisert. Dette roser allmennhetens representant Nina Fjeldheim avisen for. Hun savner likevel en motstemme i saken, og får støtte fra redaktør-representant Alexander Øystå

Ensidig

Journalistenes representant Martin Riber Sparre sier han kan akseptere den ensidige journalistikken nettopp fordi den er solgt inn som den andre historien. 

Utvalget legger også vekt på at Budstikka redegjør godt for i en kommentar fra ansvarlig redaktør Kjersti Sortland samme dag på hvorfor de formidler denne historien.

Sylo Taraku, som representerer allmennheten, påpeker at moren har vært ute i mediene tidligere og snakket om den påståtte mobbingen. Han synes ikke mediene skal være opptatt av å ikke skrive ubehagelige ting, selv ikke når det er snakk om en foresatt. Han viser også til at dokumentaren gir en fin balanse i dekningen av Angelica-saken som helhet.

Konstituert PFU-leder Liv Ekeberg viser til at Budstikka i elleve måneder forsøkte å få mor i tale og kan ikke se at avisen har gjort noen presseetiske overtramp med dokumentaren. 

 

Annonser

Les også

I ytterste konsekvens risikerer også en tredje hittil uløst sak oppsigelse.

Prestens oppfordring til annnonsørene om å finne andre kanaler var å gå for langt.

Egen gruppe skal se på hva hver enkelt journalist kan gjøre for å skape bedre relasjoner til leserne.