Lagmansretten opphever tingrettens kjennelse om lukkede dører i bombesaken

Denne uken lukket retten dørene under straffesaken mot 17-åringen som plasserte en plasserte en bombelignende gjenstand på Grønland i Oslo i april. Det betyr at journalister er stengt ute fra rettssalen.

Les: Retten valgte å stenge pressen ute i bombesaken. Nå ankes beslutningen til lagmannsretten

Mediene anket avgjørelsen fra tingretten inn for Borgarting lagmannsrett, som nå har gitt medine medhold. Lagmannsretten opphever kjennelsen fra tingretten om lukkede dører.

– Det betyr at dørene er åpne med mindre retten avsier kjennelse om noe annet, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening til Journalisten.

Han går ut fra at retten mandag vil avsi en ny kjennelse om at dørene fortsatt ikke vil være åpne, men at journalister nå vil få være tilstede, men med visse restriksjoner på hva de kan referere.

– Det skjer ofte at mediene er tilstede, men at retten sier det er visse ting dere ikke kan referere fra. Det kan være handlingsdetaljer fra seksuelle overgrep eller rettspsykiatriske erklæringer eller lignende. Eller at man nedlegger forbud mot å identifiseres tiltalte, fornærmede eller andre. Retten har alle muligheter til å finkalibrere det.

Det er nettopp det lagmannsretten også er inne på i sin kjennelse.

– Lukkede dører med adgang for pressen er en ikke uvanlig løsning der behovet for offentlighet kolliderer med hensyn som taler for lukkede dører. Det vil i enhver sak være fare for «skjev framstilling» av saken – noe som for så vidt gjelder også om dørene er åpne, heter det i kjennelsen, som fortsetter:

– De hensyn som tilsier lukkede dører, her hensynet til at tiltalte er under 18 år, vil normalt kunne ivaretas ved at det nedlegges et begrenset referatforbud, eventuelt at retten gir henstillinger til pressen om hvordan saken bør omtales og under henvisning til de presseetiske reglene som fremgår av Vær Varsom-plakaten. Når det gjelder hensynet til tiltalte og forholdet til Barnekonvensjonen art. 40, bemerker lagmannsretten at tiltalte har fått forklare seg for lukkede dører, jf. tingrettens kjennelse 2. oktober 2017. Hensynet til tiltaltes vern av privatliv og beskyttelse mot identifikasjon synes for øvrig å kunne ivaretas ved delvis referatforbud, eventuelt henstilling til referat i samsvar med de presseetiske regler.

Jensen tolker kjennelsen slik at den kritiserer Oslo tingrett for ikke å ha lagt til rette for at medier kunne være tilstede.

Det var tiltaltes forsvarer som tok intiativ til å lukke dørene, mens påtalemyndigheten var åpen for å finne løsninger for at mediene kunne være tilstede.

Redaktørforeningens generalsekretær mener det er problematisk at det først var når retten ble satt sist mandag at ønsket om lukkede dører ble fremmet.

– Og at den ikke blir gjenstand for en reell kontradiksjon. Representanter for mediene fikk anledning til å argumentere for åpne dører, men det er problematisk at man fremmer et sånt krav over bordet. Det gir ikke anledning til reell prøving.

Jensen leger kjennelsen fra lagmannsretten til en liste over saker der dører ønskes lukket i tingretten.

– Dette er en ny kjennelse som går i vår favør og som argumenterer godt for hvorfor mediene bør være tilstede for å referere fra straffesaker også når dørene lukkes helt eller delvis.