Tirsdag denne uka eksploderte saken om Kaja Bordevich Ballos selvmord på forsiden i VG og Dagbladet. De to avisene har brukt 18 helsider og flere forsider på hendelsen, og sterkt antydet at den omstridte scientologibevegelsen har ansvar for at 20-åringen tok sitt eget liv i Nice.
Det er utvilsomt et tema som fortjener å bli belyst. Scientologikirken framstår som en sær sekt som med høyst tvilsomme metoder lokker unge mennesker til å investere store beløp i helt udokumentert selvutvikling. Den bygger på klart useriøse og anti-rasjonelle forestillinger, noe sekten etter min mening har til felles med andre religiøse og kvasireligiøse tankesystemer. Scientologene har likevel krav på saklig omtale.
Balanse
Jeg reagerte på den sterke koblingen mellom selvmordet og testen den norske jenta tok hos scientologene i Nice. Etter fem dagers bred dekning, er det ennå ikke gjort åpenbart at noen har saklig sterk grunn til å bebreide scientologene. Da er det grunn til å spørre om saken er dekket med balanse.
VGs oppslagssak tirsdag, signaliserte hvor dekningen var på vei. Avisen innledet med å kalle testresultatet «knusende». Dagbladet omtaler Kajas resultater som «katastrofalt dårlige». Det framgår ikke om avisene har sett Kaja Ballos testresultat.
Det er ellers en stor forskjell på de to avisenses dekning første dag. VG unnlater å omtale selvmordsmåten og er dermed på linje med den reviderte Vær varsom-plakaten, mens Dagbladet beskriver selvmordet nærgående.
Avisen forteller ganske detaljert om Kaja Ballos sykdomshistorie. Det er problematisk, men framstår samtidig som en nødvendig følge av at en annen stortingsrepresentant på forsiden gir scientologene direkte skyld for Ballos død.
Akseptabelt?
I VGs første artikkel, siteres en venn av avdøde på følgende antakelse:
– Personlig mener jeg at Kaja hadde vært i live i dag om hun ikke hadde hatt kontakt med scientologene.
Dagbladet gikk enda lenger den første dagen. Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, personlig venn av den unge kvinnen, gjengis slik på forsiden:
– Alt tyder på at scientologsekten har spilt en direkte rolle.
Scientologenes talsmann i Norge Matthias Fosse, forsvarte straks sekten med å antyde at Kaja Ballos tidligere anoreksi og psykiske problemer var grunnen til selvmordet.
Kajas far, stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo reagerte kraftig, og Fosses svar var utvilsomt brutalt. Men spekulasjoner var allerede introdusert som tilnærmingsmåte av mediene, så det blir vanskelig å kreve større forsiktighet av den angrepne part, enn av stortingsrepresentanter.
Flere av avdødes venner siteres i begge aviser på at den unge kvinnen var i god form og humør før selvmordet.
Spekulasjon
Onsdag siterer Dagbladet på forsiden politiet i Nice slik:
– Hun kan ha blitt oppmuntret til selvmord.
Grunnlaget er uttalelser fra statsadvokat Olivier Caracotch, som gjengis slik:
– Vi er nesten overbevist om at det er et selvmord. Men spørsmålet er om noen oppmuntret henne til dette.
Og videre:
– Det ville overraske meg om scientologtesten konkluderte med at det beste er at man tar livet sitt.
Altså et svært tynt belegg for både spekulasjon og tittel. Statsadvokaten tilkjennegir at man undersøker om Ballo kan ha møtt noen som oppmuntret selvmordet, eller om hun tok andre tester. Mens Dagbladet legger maksimalt trykk bak hypotesen om at en brutal test med katastrofale resultater, drev den unge kvinnen i døden.
Sjokk
Neste dag prydes Dagbladets forside av tittelen «Her er scientologenes sjokkmetoder», vignetten «Dagbladet avslører» og sitatet «Oppfordrer til selvmord», som stammer fra en tidligere klassevenninne av Kaja Ballo.
Maria Svendsen ble angivelig forsøkt vervet på Youngstorget i Oslo for tre år siden, og ble vist en pr-film som mot slutten omtaler selvmord. Det er foreløpig lite som tyder på at Ballo så den samme filmen. Svendsens konklusjon er at filmen er en trussel og en oppfordring til selvmord om man ikke blir med i sekten.
Dagbladet adopterer framstillingen og døper den «scientologenes skremselsfilm».
Hva diskuterer vi?
Torsdag har avisene fortsatt ikke sitert fra Kaja Ballos testresultat hos scientologene. Dagen før var familiens advokat gjengitt på at hun fikk «verste score på alt», implikasjonen er at dette førte til selvmord.
Hvis Dagbladet og/eller VG har sett testen i fortrolighet, er det selvsagt ikke så rart. Omtalen av denne saken har allerede sluppet leserne uvanlig langt inn i et ungt menneskes liv etter at hun valgte å ta livet sitt, og det vil finnes sterke grunner for ikke å gjengi testen. Leserne ville likevel vært tjent med å vite om karakteristikkene bygger på redaksjonenes lesning, eller på de etterlattes framstilling.
Det er uansett svært vanskelig å orientere seg. Diskuterer vi om
scientologenes test er konstruert så nesten alle kommer dårlig ut, og at det i seg selv er et overgrep som kan drive noen til selvmord?dette er en test de fleste vil ta med en klype salt, men fordi noen er veldig sårbare, bærer scientologene ansvaret?et sårbart, ungt menneske kan havne i en situasjon der selvbildet svikter katastrofalt, derfor bør vi forhindre at slike situasjoner kan oppstå? Verdensherredømme
VG bringer sitater fra testene og intervjuer med andre som har tatt dem og misliker scientologene. Kilden er ikke oppgitt, heller ikke om dette er et representativt utvalg.
Dagbladet opplyser at scientologenes grunnlegger, science fiction-forfatter og svindler Ron Hubbard, hadde «verdensherredømme» som sitt mål. Dette er bortimot meningsløst og minner mer om propaganda enn om journalistikk.
Kritikken psykologer og andre fagfolk gir av testene er interessante og sikkert overveiende riktige. Når de brukes til å underbygge hypoteser om selvmordets årsaker, blir selv denne kildebruken mer tvilsom.
Dårlig
Dagbladet har etter mitt inntrykk gått lenger enn VG i å gi scientologene direkte skyld for Kaja Bordevich Ballos selvmord. Framstillingen er preget av de samme svakhetene som bidrar til at avisen ikke vinner Skup-priser.
Aktører som bekjemper scientologene, gjengis som nøytrale kilder og uten forbehold. Sekten demoniseres og kommer lite til orde. Til Dagbladets forsvar, har avisen også demonisert andre seligiøse sekter. Etterlatte og venner tegner et bilde av avdøde, som aksepteres uten forbehold. Den massive jakten på alt som kan understøtte en svak hypotese om skyld, ville knapt godtas, om det ikke gjaldt en tvilsom og upopulær bevegelse. Men scientologenes pengegriskhet og mentale manipulasjon, gjør ikke journalistikken bedre.
