A-magasinet klar for iPad

Siden i mai har magasinets fire grafikere jobbet ved siden av den ukentlige produksjonen av papirutgaven med å få ferdig produktet.

– Det skaper en veldig stolthet at vi har fått til dette selv, sier redaktør Kjersti Løken-Stavrum.

Kavalkade

Redaktøren forteller at appen vil trolig være på plass enten siste fredag i mars, eller så er den på plass fredagen etter. Og da blir det ikke bare en, men to utgaver. Den ene blir en slags «Greatest hits» fra A-magasinet og blir gratis. Den andre blir det ordinære magasinet, eller snarere det ordinære magasinet med litt attåt.

– Det er viktig at en som leser A-magasinet på pad kan føre samme diskusjon med en som har lest oss på papir, sier Løken Stavrum.

Hun forklarer at det blir litt ekstra innhold til padda, som levende bilder og bildeserier.

– Og så kan vi bruke det vi ikke har plass til på papir, det som må vike i redigering. Det vil gi leserne på brett ekstra kunnskap om det vi skriver, skyter AD Thomas Johanson inn.

Penger

Appen kommer til å være relativt kostbar om man vil kjøpe enkeltutgaver. Det skal lønne seg å være abonnent eller fast kunde av Aftenpostens totalpakke.

Løken Stavrum forteller at dette er første gang A-magasinet virkelig retter blikket mot en digital plattform. Det lille magasinet har hatt på nettsidene til Aftenposten så langt regner hun ikke med.

Derfor antar hun også at brukerne vil glede seg over tjenesten.

– Det har egentlig vært en fornøyelse å være den kjipeste i markedet i forhold til å publisere gratis på nett.

Utskrift

Valget om å lansere to apper gjorde A-magasinet fordi man ønsket å ta markedet med en gang.

– Det er vanskelige tider, og den som påberoper seg sannheten nå oppsøker problemer senere. Det store spørsmålet er hvordan konsumet blir. Jeg er selv en labil iPad-bruker, det går opp og ned. Og er det slik at den lojale papirbruker er død, så ligger det enda mer til rette for den illojale bruker med padde.

Utviklingsarbeidet med appen har vært noe sært. For å se hvordan magasinet skal se ut, henger det nå utskrifter av ”sidene” på arbeidsrommet, med lange remser tekst.

– Vi hadde jo formatet, og så printet vi sidene ut. Deretter måtte vi tenke «her skal det skrolles», forklarer grafiker Elise Vikdal Jensen.