Filmsatsparagraf gravlegges

Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Fellesforbundet og Norsk Journalistlag har fått til en sentral rammeavtale som er i ferd med å legge den omstridte filmsatsparagrafen død.

Avtalen innebærer at journalistene får brekke om avissidene og grafikerne får gjøre redaksjonelt arbeid på avisdeskene.

Lokalt

– Vi synes dette er en god avtale både for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og for et videre godt samarbeid med Norsk Journalistlag, sier grafikernes forbundssekretær Knut Øygard i Fellesforbundet i en melding.

– Men dette forutsetter sentral godkjenning i de tre foreningene, forklarer NJs leder Elin Floberghagen. NJs landsstyre skal behandle saken i begynnelsen av april. Dagen etter står MBL for tur. Men først ut er Fellesforbundet som skal behandle saken allerede neste uke.

Floberghagen legger til at det er snakk om en rammeavtale, noe som legger opp til at man er nødt til å være enige lokalt om hvordan dette skal gjøres.

– Man kan i hvert fall si at man ikke lenger har den klare todelingen på desken som man har hatt i mange år, og at det er kompetanse og kvalitet som avgjør deling av arbeidet. Derfor er jeg glad for at vi har fått til dette, sier hun.

Overlevning

– Filmsatsparagrafen betyr jo ikke lenger så mye som før. Men det er vel ingen tvil om at den er en overlevning. Den forutsatte at vi organiserte den redaksjonelle produksjonen etter en paragraf som mildt sagt ikke lenger stemmer med terrenget, sier A-pressens konstituerte toppsjef Thor Gjermund Eriksen.

Han har vært orientert om forhandlingene via styret i MBL, men har ikke sett avtalen og tar forbehold for innholdet når vi spør om gjennombruddet er særlig viktig for A-pressens aviser.

– Det er viktig for oss, men antakelig aller viktigst for de store avisene.

Eriksen peker på at konsernet allerede er godt i gang med å sentralisere produksjonen av annonser og sider for å skjerme redaksjonelle ressurser, og at filmsatsparagrafen ikke har hindret denne rasjonaliseringen.