Aftenposten kom på iPad i dag. Førsteutgaven - husk dette avisproduktet kan justeres og forbedres mye raskere og billigere enn en papirutgave - gjør ved aller første øyekast bare beskjeden oppsikt.
Det var åpenbart heller ikke meningen. Der andre flotter seg med interaktivitet og grafikk, tips, debatt, deling og øyeblikksferske nyheter innimellom de gjennomarbeidede avisartiklene, har Aftenposten valgt en design som nesten virker mer konservativ enn avisa jeg får på dørmatta.
Economist og Financial Times
Dermed kan det hende den vil skille seg tilstrekkelig ut på lesebrett til at den appellerer til dem som er lei av nettavisenes mer markskrikerske form. Litt som Economist og Financial Times, to av ipadutgavene det viser seg jeg ofte vender tilbake til.
Aftenposten har jo et innhold som ligger litt nærmere disse to enn VG gjør. Jeg er likevel ganske usikker på om leseopplevelsen og den unike informasjonsverdien er stor nok til at det frister til hyppig besøk, for ikke å snakke om abonnement.
Aftenposten har ennå ikke kunngjort noen pris for appen, men signaliserte tidlig at man vil legge seg forholdsvis nær papirabonnementet. Da er det samtidig en liten risikosport å ha en lang gratisperiode:
Hvis man i løpet av oppdager at lesningen av Aftenposten på brett begrenser seg til en gang eller to i uka, tror jeg betalingsviljen vil justeres nedover mot det volumet man faktisk bruker.
Seksjonert
Navigeringsløsningen ligner ved første øyekast ganske mye på VG+. Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd sier hun har lagt seg nærmere papirutgaven enn løssalgskonkurrenten valgte. Avisa er ryddig seksjonert (nyheter, verden, økonomi, kultur, meninger og sport) og legger opp til en lesemåte som ligner på frokostens kjappe valg og bortvalg av seksjon. Det styrker antakelig gjenfinningen og gjør at du hver dag, to ganger om dagens faktisk, kan starte med det stoffet du liker best. Forskjellen er jo at du (foreløpig?) ikke kan la samboer lese et legg du ikke selv har lagt beslag på.
Dagens papiravis har norske tollmurer og andre handelshindre som oppslag. Ipadavisa åpner med samme prioritering på forsiden, mens nyhetsdelen har valgt professor Steinar Holdens kritikk av forslaget om lovfestet heltidsarbeid (et synspunkt DN vel har referert ham på tre ganger den siste uka).
Nettfjernt
Saken er uansett interessant. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor faktapresentasjonen, på papir gjengitt som “Spørsmål og svar om heltid og deltid”, ikke er med på iPad. Hvis det er noe digital formidling har lært oss, er det at rene fakta har stor appell.
Det samme har en mer transparent journalistikk som gir leseren adgang til å sjekke journalistens tolkning ved at kilder og dokumenter lenkes opp. Les den britiske mediekritikerens Ben Goldacres “Why don’t journalists link to primary sources?”
Svært få ipadutgaver har dette på plass ennå, heller ikke Journalisten i særlig grad. Appene formilder ikke klikkbar tekst slik nettavisene gjør (html), og det er mer tungvint å lenke til kilder og andre ressurser. Har Aftenposten det blant ambisjonene når tavleutgaven bygges om i fart?
VG+ har etter hvert fått muligheten til å dele artikler du liker (eller misliker) via sosiale medier, også kalt sosiale bokmerker. Det gjenstår ennå i landets største avis.
Design
Inntrykket er som sagt behagelig rolig. Bildetrykket er til gjengjeld påfallende svakt, særlig i breddevisning, som antakelig er den vanligste. Der har Aftenposten valgt knøttsmå flater til bildene, inntil du trykker på “knappen” som gir hel skjerm (returen er forresten uvant). Resultatet blir kanskje utilsiktet at annonsene slår kraftigere.
Malen virker ekstra malplassert der en knøttliten tegneserierute akkompagneres av et lite tekstavsnitt på en ellers tom skjermside. Jeg tipper dette blir endret ganske fort.
Bakerst i Ipadposten ligger bildegalleriet og en videoseksjon. Noe fint, men det meste virker nokså umotivert. Som en ide man snublet over tidlig og en avdeling man dermed kunne fylle opp før tavleutgaven var ferdigtenkt. Dagens bilde og Wenche Foss-galleriet fungerer fint, mens dyreseriene og månedens bilde fra avisa i januar, har preg av fyllstoff. Stillbilder er flotte på tavle, men her kunne “less” vært “more”.
Skjermdesignet overrasker denne leseren. Det ligner også på VG+, siden det er gjort få forsøk på å hente maksimalt ut av tavleformatet. Tre spalter (breddevisning) og artikler som avsluttes på neste side, kanskje med halvannet avsnitt og luft, er ikke spesielt stilig. Her er mange konkurrenter vesentlig bedre.
Sidene er litt finere på høykant.
Liv laga?
Det er stas at Aftenposten er i gang med å utprøve den nye plattformen. Avishusets tyngde og digitale ambisjoner kan fortelle oss mer om den journalistiske og økonomiske bærekraften.
Etter noen måneder med iPad og stor interesse for eksperimentene, merker jeg allerede at min egen bruk av flere apper er falt dramatisk.
The Daily åpner jeg knapt, Time er jeg også mye sjeldnere innom. Nettleseren er langt flittigere i bruk, og den individuelt tilpasningsdyktige innholdsoppsamleren Zite. Derfor er jeg spent på om ikke overgangen til webstandarden html5, som i løpet av et års tid vil gjøre det mulig å designe nettaviser på en helt annen og mer elegant måte i de fleste browsere, kan komme til å rykke grunnen bort under investeringene i appløsninger. En moderne avis som Aftenposten må uansett utprøve for å lære.
