Usikre på datastøttet journalistikk

Usikre på datastøttet journalistikk

Troen er der, satsingsviljen ikke.

Det viser en ny undersøkelse som er gjennomført av nettmagasinet Vox Publica i samarbeid med Norsk Redaktørforening. 138 norske redaktører har svart i undersøkelsen som ble gjennomført i februar.

Stor tro

Et stort flertall av norske redaktører mener at datastøttet journalistikk både kan bidra til å løse samfunnsoppdraget bedre – og trekke et større publikum.

Redaktører som kommenterer undersøkelsen overfor Vox Publica mener at det ligger et stort potensial på digitale plattformer, og i det at folk liker å sammenligne seg med andre. Men også vinkling er viktig.

– En av de viktigste erkjennelsene for åpne data og datastøttet journalistikk er at dette dreier seg like mye om journalistisk vinkling som det gjør i enhver redaksjonell sak, sier Pål Nedregotten, som er leder for produktutvikling i A-pressen Digitale Medier, til nettmagasinet.

Dataverktøy

Datastøttet journalistikk dreier seg om bruk av dataverktøy i journalistikken. Slik journalistikk består av store mengder data som behandles, og som for eksempel kan publiseres som grafikk.

To forskjellige eksempler på slik journalistikk er NRK Brennpunkts oversikt over GSM-baser og VGs politiundersøkelse.

Utgiftspost

Til tross for at redaktørene har stor tro på journalistikken er det få redaktører som vil satse. Bare en av ti redaktører sier at de vil prioritere slike satsinger det neste året. 30 prosent svarer at de vil gjøre «begrensede forsøk».

Ifølge artikkelen på Vox Publica har vegringen sammenheng med både ressurser og kompetanse, og kostnader og inntekter.

– Dette er ikke direkte inntektsdrivende, og det går direkte på utgiftsbudsjettet, sier Nedregotten.

Mangler kompetanse

Redaktørene mener også at journalistene mangler den nødvendige kompetansen. Ni av ti redaktører sier at journalistene har for dårlige kunnskaper i «statistikk og metode» til å behandle «komplekse data».

Mangelen på kompetanse har imidlertid sammenheng med den økonomiske begrunnelsen. De fleste redaktørene vil først og fremst vil i større eller mindre grad ha kunnskapen innenfor eget hus. 33 prosent sier at de «har eller vil bygge opp» kompetansen selv. Ytterligere 51 prosent vil samarbeide med andre redaksjoner eller kjøpe deler av kompetansen fra eksterne leverandører.

Flere nylige eksempler på datastøttet journalistikk kommer fra engasjerte personer eller miljøer utenfor redaksjonene. To slike eksempler er presentasjonen av data fra nasjonale prøver og open-source-prosjektet «Fiks gata mi».

Offentlige data

En forutsetning for datastøttet journalistikk er tilgang til data. Slike data kommer i stor grad fra offentlige myndigheter. Men redaktørene svarer at offentlige myndigheter ikke vil gi fra seg data som setter dem i dårlig lys.

Den viktigste begrunnelsen for at redaksjonene nektes innsyn er personvernhensyn. Også «forretningsmessige hensyn» oppgis ofte som årsak til avslag på tilgang til data.

Etterlyser åpenhet

Redaktør Espen Egil Hansen i VG Nett etterlyser en mer åpen holdning fra offentlige myndigheter. Han mener at offentlig informasjon bør komme befolkningen til gode.

– Jeg etterlyser en meroffentlighetsholdning fra myndighetene på dette feltet. Det må være helt spesifikke hensyn som taler for at data holdes tilbake – som personvern, sier Hansen til Vox Publica.

 

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
28.02.2017
Søknadsfrist
01.03.2017
Søknadsfrist
01.03.2017

Les også

Etter lang diskusjon ble det konkludert med at klagen var for prinsipiell for utvalget. 

Utvalget mener oppslag om for tidlig født babys død var urimelig belastning for lege.

Harald Strømmes etterfølger er på plass.