Før meklingen mellom redaksjonsklubben og ledelsen i DN Nye Medier tok til, fikk de ansatte beskjed om at dersom den ikke førte fram og det ble konflikt, ville ledelsen ikke bare ta fra dem mobiltelefonen, men også selve nummeret. Og da hadde det lite å si om det var et nummer den enkelte ansatt hadde hatt med seg inn i bedriften.
– Det er ikke til å legge skjul på at dette ble oppfattet som et ganske usselt grep, eller et triks om du vil, sier klubbleder Martin Riber Sparre.
Selv om Sparre var forberedt på harde tak i en eventuell konflikt, kom innspillet som uventet og provoserende.
Disposisjoner og rettigheter
Redaktør Svein-Thore Gran forteller at ledelsen valgte å gjøre det på denne måten da de forberedte til en eventuell konflikt.
– Vi gjorde klart at dette er noe vi disponerer og da er det ikke tilgjengelig for de ansatte i en konflikt, og det mener vi var riktig vurdert, sier Gran.
Dersom en ansatt har tatt med seg telefonnummeret inn i bedriften, har man ikke rett til å ta det med ut igjen.
– Men det er ikke slik at vi vil forhindre det i hvert eneste tilfelle, sier Gran.
Kommer an på avtalen
Hos NetCom forteller kommunikasjonsrådgiver Charlotte Erikstad at det ikke er helt enkelt. Dersom man har Trådløs Bedrift hos NetCom, er det bedriften som står som juridisk ansvarlig for nummeret, men sier hun, det er også vanlig at du får nummeret med deg når du slutter. Det siste gjelder spesielt om den ansatte har tatt med seg nummeret inn til bedriften.
– Enkelte bedrifter velger å ha en skriftlig avtale mellom bedriften og den ansatte som regulerer dette. Dette er vanligst i bransjer hvor medarbeidere kan gå til konkurrenter, sier hun.
NJ-advokat August Ringvold sier til Journalisten at det er først ved en konflikt at problemstillingen aktualiseres. Siden de ansatte da suspenderes er det også vanlig at de leverer inn det som er bedriftens eiendom. Det kan omfatte mobiltelefoner med simkort, men reglene er ikke helt klare på dette feltet. Dessuten mener Ringvold at den teknologiske utviklingen gjør et slikt krav er urimelig.
– For arbeidstaker er det i hovedsak simkortet som er av vesentlig interesse, fordi det kan byttes mellom ulike enheter. Ved å beholde simkortet kan arbeidstaker opprettholde kommunikasjonen med omverdenen. Spørsmålet er da om den ansatte uavhengig av den fysiske telefonen kan kreve å få beholde simkortet, selv om selve telefonen skulle bli inndratt, sier han.
Må dekke regningen selv
Ringvold legger til at det uansett er slik at den ansatte må dekke telefonkostnadene de har under en konflikt.
– Er man i streik skal man forlate sine kontorer og har ikke adgang til arbeidsplassen, dette blir jo et spørsmål om disse mobiltelefonene har en todelt funksjon og om arbeidsgiver har råderett over dem, det er jeg ikke så sikker på.
Selv om det i de fleste tilfeller er arbeidstakeren som har skaffet telefonnummeret sitt, stiller flere bedrifter som vilkår at mobilabonnementet skal overføres til bedriften dersom de skal dekke abonnementet. Dette skaper muligheter for kundefordeler hos teleselskapene samt administrative fordeler.
– De færreste tenker gjennom konsekvensene av å overføre abonnementet til arbeidsgiver. En ordning som begge parter i utgangspunktet nyter godt av, sier Ringvold.
Del av identiteten
Med fasttelefonen på vei ut, er mobiltelefonen blitt et redskap man benytter både på jobb og privat. Dermed fremstår mobilen som en personlig eiendel hvor simkortet blir hjernen som gir brukeren tilgang til både jobb- og privatrelatert stoff.
– Telefonnummeret er blitt en helt sentral del av den enkeltes identitet hvor hensynet til private interesser må veie tyngre enn arbeidsgivers ønske om maktutøvelse under streik, sier Ringvold.
Hvem eier nummeret?
Seniorrådgiver Einar Meling i Post- og teletilsynet forklarer at det ikke er så enkelt som at den som etablerte telefonnummeret også eier det. Når en arbeidsgiver tar over avtaleforholdet med teletilbyderen gjennom trådløse bedriftsløsninger, overdras både betalingsforpliktelsene og rettigheten til nummeret.
Det blir for øvrig feil å si at noen eier et telefonnummer, mener Meling og forteller at det er Post- og teletilsynet som gir teleoperatørene bruksrett til telefonnummer.
Betaler bestemmer
– I utgangspunktet er det den som er avtalepart med teletilbyderen som disponerer numrene.
– Altså arbeidsgiver?
– Ja, det er de som betaler for abonnementet ditt, er det ikke det? Så kommer det an på hva slags avtale du og din arbeidsgiver har. Et punkt i avtalen om telefonbruk med arbeidsgiver kan for eksempel være at arbeidstaker skal ha rett til å beholde sitt «gamle» telefonnummer når arbeidsforholdet opphører, sier han.
– Men om jeg hadde fått faktura hjem og levert den til arbeidsgiver, altså fortsatt å ha nummeret i mitt navn, så kan ikke sjefen ta det fra meg?
– Helt riktig, det er en ordning som mange arbeidsgivere har. Det er en måte å sikre seg at du får med nummeret videre.
