– Det er så mye som ikke fungerer på journalistutdanninga at vi mener nye studenter bør få vite om dette, så de vet hva de går til, sier de to Bodø-studentene Lars Joakim Skarvøy og Munevver Yildiz. Han er leder av NJs studentlag, hun styremedlem.
Ifølge de to er problemet ved journalistlinjen på Universitetet i Nordland (tidligere Høgskolen i Bodø) todelt. Det handler om anklager om mobbing, og det handler om faglig rot med usikre rammer og manglende nytenkning.
Mobbanklagene ødela miljøet
Mens den faglige kritikken er av mer generell karakter, er mobbingen knyttet til det siste året. Noen få studenter er anklaget for å ha mobbet enkelte medelever. Ryktene og skolens håndtering av dette har bidratt til å ødelegge store deler av klassemiljøet, hevder Skarvøy og Yildiz.
– Universitetsledelsen var alt for seine med å reagere, samtidig som de håndterte det dårlig da de først grep tak i saken. Mobbingeanklagene og ryktene fikk utvikle seg et halvt år før ledelsen reagerte på bekymringsmeldinger, og måten de håndterte det på førte til at rykteflommen bare eskalerte og nesten gjorde vondt verre. Det opplever vi som veldig kritikkverdig.
Skarvøy og Yildiz hevder også at klassemiljøet i Bodø gir lite rom for det kreative og det som er litt annerledes.
– Vårt klare inntrykk er at slik er det ikke ved de andre
journalistutdanningene.
Anonymt
Prorektor ved Universitetet i Nordland, Berit Skorstad, sier det er feil at det tok lang tid før ledelsen tok affære.
– Vi reagerte umiddelbart. Etter at vi fikk saken gikk det under to uker før vi satte inn tiltak.
Hun viser til at de blant annet hadde samtaler med dem som varslet om problemene. At ledelsen på et allmøte gjorde det klart at universitetet har nulltoleranse overfor mobbing, og at de ansatte har holdt mer øye med studentmiljøet. Men siden varslingen var anonym kunne de ikke konfrontere de anklagede med konkrete hendelser eller ha meklingsmøte mellom partene.
– Anonymiteten kompliserte jo saken. Varslerne ga uttrykk for redsel for represalier og det var viktig for oss å beskytte dem, sier Skorstad, som innrømmer at saken var vanskelig å håndtere.
– Dette var noe nytt for oss, og vi har nok mye å lære. Men vi i gjorde så godt vi kunne og hvilte på ekspertises råd om hva man burde gjøre.
Mye rot
Når det gjelder den faglige kritikken, påstår studentene at lærerstaben ikke er oppdatert på dagens virkelighet og at rammene som tilbys studentene er usikre og uklare.
– Det har vært veldig mye rot, med semesterplaner som foreligger først etter semesterstart og planer som endres underveis. Blant annet opplevde vi at et obligatorisk seminar ble lagt til samme dag som den offisielle åpningen av Universitetet i Nordland, noe som skapte store problemer for de studentene som ikke befant seg i Bodø, forteller Skarvøy.
Yildiz trekker også fram fadesen for et par år siden, da Journalistutdanninga ved Høgskolen tok inn 70 nye studenter, mens kapasiteten egentlig var 20.
– Med bare 4–5 nyinnkjøpte PC-er med redigeringsutstyr skapte det kaos når oppgaver skulle innleveres. Det var så stor rift om maskinene at de var opptatt døgnet rundt, og noen av studentene måtte dermed jobbe midt på natta, for å kunne levere sine oppgaver tidsnok.
Tilbakeviser anklagelsene
Førstelektor i journalistikk, Fritz Breivik, er forundret over klagene.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i påstandene om strukturelt rot. Vi har gode rutiner på dette, og semesterplanene forelå før oppstart både i fjor høst og denne vinteren. De legges også ut på nettet, med forbehold om mulige endringer, kommenterer Breivik.
Når det gjelder klagen om et obligatorisk seminar som ble lagt ut samme dag som den offisielle åpningen av universitetet, påpeker han at rekkefølgen var den motsatte.
– Semesterplanen for våren 2011 ble lagt ut høsten 2010, mens datoen for den offisielle åpningen av Universitetet ble kjent i januar 2011. Vi måtte derfor forskyve seminaret med en dag, men fordi vi innså at dette kunne skape problemer for noen, åpnet vi også for å ha seminaret tidlig om morgenen på planlagt dato, før den offisielle åpningen startet.
Ikke hørt om køer
Og situasjonen hvor journalistutdanninga tok inn altfor mange studenter karakteriserer han som ”kjempespesielt”.
– Det var nesten ingen som sa nei av søkerne, noe som er meget spesielt. Men siden er det noen som har sluttet, og jeg har ikke hørt at det var køer til PCene med redigeringsutstyr. Hvis dette stemmer er det selvsagt beklagelig. Utstyret skal være dimensjonert til å få køene unna på dagtid, fastslår Breivik.
