Fredag går ankefristen ut for «Schjenken-dommen», ifølge Oslo tingrett. I dommen fra slutten av mai ble Dagbladet dømt til å betale én million kroner i oppreisning til Erik Schjenken for å ha ærekrenket ambulansesjåføren ved å hevde at han handlet rasistisk.
Rasismevinkel
Journalisten forteller i dag om en masteroppgave som konkluderer med at mediene samlet sett har begått karakterdrap på de to ambulansesjåførene Erik Schjenken og Espen Smith. Medieviter Hanna Norberg mener at det oppsto et mediedrev – eller flokktendenser – i dekningen, og at fraværet av sjåførenes versjon av saken skapte ubalanse.
Norberg har analysert 506 saker fra Aften, Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen og VG. Undersøkelsen konkluderer med at det var på kommentatorplass, og ikke på avisenes forsider eller i nyhetsdekningen, at rasismevinkelen var framtredende.
Ifølge oppgaven var hele 89 prosent av kommentarene i den første uka etter at Farah ble slått ned i Sofienbergparken 6. august 2007 vinklet på rasisme mot bare 14 prosent i nyhetsjournalistikken. I hele undersøkelsesperioden, som går fra 6. august 2007 til 31. desember 2008, var 67 prosent av kommentarene, og 25 prosent av nyhetsjournalistikken, vinklet på rasisme.
VG og Dagsavisen
I analysen av kommentarene konkluderer Norberg med at Dagbladet langt fra var den eneste som på leder- eller kommentatorplass pekte på sjåførenes handlinger i Sofienbergparken som rasistiske.
– Dagbladet var slett ikke alene om å trykke rasismebeskyldninger mot ambulansesjåførene. For eksempel gikk Anders Heger i Dagsavisen og Ole Kristian Strøm i VG ganske langt, sier Norberg, som selv har jobbet i Dagbladet i perioden 2006 til 2010.
I kommentaren «Den skjulte rasismen» 9. august 2007 spør VGs Ole Kristian Strøm seg selv om Ali Farah hadde «blitt behandlet på samme måte hvis han hadde vært hvit». Svaret han gir er at han «tviler dessverre sterkt», og at det selvfølgelig er «umulig å vite, men jeg tror ikke dette hadde skjedd med en hvit mann».
Dagsavisens faste kommentator Anders Heger skrev 12. august 2007 at «alle veit det: Det er prosedyrene for “dem” som ble fulgt. Det var medisinske vurderinger for “dem” som var tilstrekkelige.» Samme dag gjør avisa SV-leder Kristin Halvorsens uttalelse til sin egen ved å skrive at «dette hadde aldri skjedd med en hvit mann som var blitt slått ned i Frognerparken» på lederplass.
Dagbladets Marie Simonsen og Trude Ringheim trekkes i oppgaven også fram som en av de som henholdsvis «ikke sparte på kruttet» og ikke la «mye imellom» i sine kommentarer. I tillegg valgte Aftenposten å trykke en kronikk av Anne Holt som dessuten ble viet plass på forsiden.
– Konkrete eksempler
Også Tingretten konkluderer i dommen fra 31. mai med at Dagbladet «åpenbart ikke var alene om å fremsette rettsstridige ærekrenkelser mot ambulansemennene», som dommeren skriver. Dommeren konkluderer imidlertid med at Dagbladets journalistikk var «særdeles intens».
Norberg ønsker ikke å si så mye om hvorfor ambulansesjåfør Erik Schjenken og hans advokat Carl Bore valgte å ta ut søksmål mot nettopp Dagbladet.
– Det kan hende at det var enklere å finne konkrete eksempler i Dagbladet enn i de andre avisene. Dagbladet hadde tross alt den desidert mest omfattende dekningen av ambulansesaken, sier Norberg.
– Dagbladet en versting
Erik Schjenkens advokat Carl Bore sier at også VG er saksøkt av Schjenken i tillegg til Dagbladet.
– Det ble sendt en forliksklage mot VG i desember. Det er fortsatt en mulighet for at vi vil gå videre med den saken, sier Bore.
– Dagbladet var en versting. Blant annet gjennom stygge ledere og kommentarer gikk Dagbladet lenger enn andre medier.
– Dagbladet utmerker seg ved å gjøre påstander fra enkeltpersoner om til rasismedommer fra avisen selv i avisens egne kommentarartikler. Leserne vil generelt ha større tillit til avisens egne konklusjoner enn når man i en nyhetsartikkel siterer andre.
Han understreker at det innenfor jussen ikke er sentralt å peke på at også andre aviser kritiserte ambulansepersonellet og refererte påstander om rasisme. Ifølge Bore vurderes hver injuriesak enkeltvis.
Schjenkens advokat mener pressen burde lære av mediedekningen i saken og være seg mer bevisst når et mediedrev er i ferd med å oppstå.
– Jeg tror det er mange med dårlig samvittighet i denne saken rundt om i Medie-Norge. Denne saken burde vært gransket av presseorganisasjonene på samme måte som man gjorde i saken med Tore Tønne.
Bekymret for vaktbikkjerolle
Sjefredaktør Lars Helle i Dagbladet mener Bore har stemplet avisa som «versting» så ofte at det er i ferd med å etablere seg i mediebildet.
– Bore har sagt «versting» så mange ganger nå at folk må tenke «det må jo stemme», og det må han jo si. Jeg konstaterer igjen at blant annet Schjenken selv i sin bok ikke stempler Dagbladet som noen «versting», sier Helle.
Dagbladet-sjefen er bekymret for pressens rolle dersom dommen blir stående.
– Pressen har en rolle som vaktbikkje, og hvis denne dommen blir stående vil den gi en avkjølingseffekt på kommentator- og lederartiklene. Det kan ikke være sånn at vi ikke kan kommentere for eksempel en politisk sak i Oslo før et år etter at sannheter er etablert.
Anker
Tidligere i juni vurderte ytringsfrihetsekspert Bjørnar Borvik dommen som «grundig» og «velskrevet». Helle sier at han forstår slike vurderinger av dommen, men mener at dommens svakhet dreier seg om det som er utelatt i den.
– Det handler om hva dommeren ikke skriver. Dommen legger utelukkende Schjenkens forklaring fire år etter til grunn. Den drøfter ikke alt det Dagbladet gjorde for å få sjåførene i tale, det som faktisk ble gjort for å få fram deres versjon, vitneutsagn fra Sofienbergparken, presseetiske vitneutsagn, faglige rapporter eller noe som helst annet som kan forkludre tingrettens oppfatning av saken.
Dagbladet vil anke dommen fra tingretten i løpet av kort tid.
Han understreker at det innenfor jussen ikke er sentralt å peke på at også andre aviser kritiserte ambulansepersonellet og refererte påstander om rasisme. Hver injuriesak vurderes enkeltvis.
