Utøya-overlevende klager på VG-bilder
Magnus Håkonsen ble beskutt av Anders Behring Breivik. Slik opplevde han terroren og VGs bilder fra rekonstruksjonen.
(Artikkel er oppdatert med sjefredaktør Torry Pedersens tilsvar på klagen lenger ned i artikkelen.)
“Magnus Håkonsen befant seg på øya når helvete brøt løs. Etter en vanvittig flukt, klart han å redde sitt liv, og hjelpe andre. Etter 60 minutter i vannet ble han plukket opp fraktet til land. (…) Han snudde seg og så rett på gjerningsmannen der han smiler og lader om. I det øyeblikket tenkte Magnus at han nå så på sin drapsmann. Gjerningsmannen sikter, og Magnus flykter for livet. Det å se gjerningsmannen ta ladegrep for så å forsøke å henrette deg, er noe ingen kan forestille seg før de har opplevd det selv.”
Dette er utdrag fra Magnus Håkonsens klage på VGs bildebruk fra Anders Behring Breiviks avhør på Utøya. Sammen med sin storesøster Karoline og Fredrik Sletbakk har han utformet en klage på at VG har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 som blant annet går på at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep.
– I dette tilfellet er det VG som begår et overgrep mot de pårørende, fornærmede og berørte. Ved å publisere slike bilder får gjerningsmannen nettopp det han ønsker, nemlig mer oppmerksomhet. Fremfor å beskytte enkeltmennesker og grupper har VG eksponert dem for marerittet på nytt. Det må ses på som et over grep, fremfor en beskyttelse, skriver de tre i klagen.
Fredrik Slettbak befant seg på landsiden da skuddene falt. Han hadde forsøkt å komme med samme ferja som gjerningsmannen tok til Utøya, men rakk den akkurat ikke.
Klagerne reagerer også på VGs selvskryt i sosiale medier.
“Det faktum at disse menneskene, på vegne av VG skryter av noe slikt, må ses på som alvorlig. Her skrytes det av et faktisk overgrep, og et alvorlig et sådan.
Videre klages VG inn for brudd på punktene 2.1, 2.3, 2.4, 3.2, 3.9, 4.2, 4.5, 4.6, 4.8, 4.11, 4.12, 4.13 og 4.16.
Les hele Vær varsom-plakaten her.
– Det fremkommer av bildebruken at VGs journalister ikke er klar over den effekten bildene har på de pårørende, fornærmede og berørte. Salgstall går fremfor verdighet, medfølelse og hensyn, noe som er svært uetisk. Sist men ikke minst, må det nevnes på generelt grunnlag at: VG ikke kan forsvare seg med et selektivitetsprinsip. I dagens samfunn kan vi ikke lenger velge hvilke nyhetssaker vi utsettes for. Bildene republiseres på sosiale medier, henvises til og slås stort oppfor å skape oppmerksomhet. (…) Man blir eksponert for disse bildende, enten man vil det eller ikke. Om man skal unngå det, må man ikke gå på internett, sosiale medier, mobiltelefonen, gå i postkassa eller gå på butikken.
- Vi kommer til å gi vårt tilsvar til PFU i denne saken, sier sjefredaktør Torry Pedersen i VG til Journalisten. Når det gjelder andre påstander som at salg går foran de berørte i saken, sier han at han ikke finner det formålstjenelig å inngå i en polemikk i saken.