- Vi må kunne vise folkeskikk!

Under siste PFU-møte ble Rune Reitans klage på Aftenposten behandlet. Reiten hadde ytret meninger om Aftenpostens nye design på Twitter, og det ble gjengitt i avisa. Reitan reagerer ikke på at innholdet ble gjengitt, men at de brukte navnet hans.

Pressens faglige utvalg (PFU) minner om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet. Det er Oslo journalistlags leder Martin Riber Sparre enig i, men han mener journalister i større grad kan vise hensyn og omtanke når de eksponerer enkeltpersoner i media.

Sparre, som også er varamedlem i PFU, mener det selvsagt  må være anledning til å sitere fra Twitter og andre sosiale medier dersom det har en journalistisk begrunnelse.

Les sammendraget av klage med konklusjon her.

Plukke fritt

Han opplever samtidig at mediene går lenger enn å se på det som sin rett. I Sparres øyne virker det som om journalistene mener det nærmest er fritt fram å plukke og “oute” folk for deres ytringer med begrunnelsen at sosiale medier når hele offentligheten.

– Når redaksjonen henter en mening og publiserer den med meningsytrerens fulle navn, så burde de kunne anstrenge seg ved å vise omtanke for personen, sier Sparre.

Han mener journalistene burde klare å kontakte personen for å få utsagnet utdyp eller nyansert. Eller i det minste gjøre oppmerksom på at personen vil bli sitert.

– Når ble vanlig anstendighet et skjellsord i norsk presse?

Spørre først

I den journalistiske hverdagen, utenom sosiale medier, er det ofte vanlig å spørre folk om utsagnene deres kan siteres.

OJ-lederen mener at meldingene hentes ut fra en ytringskanal hvor formuleringen ville fremstått annerledes enn rundt stuebordet eller i et leserinnlegg. Samtidig som det også hentes ut fra en kontekst.

– Mange opplever medienes sitering fra sosiale medier som å sitere fra en fortrolig samtale. Det er jeg ikke enig i. Men det sier noe om at folk ser på samtaler i sosiale medier som av noe mer privat karakter enn en samtale i det tradisjonelle åpne offentlige rom – for eksempel et leserbrev eller et intervju med en journalist. Den oppfatningen kunne journalister vist større respekt for.

Vis omtanke

Selv om det ofte er slik at man i intervjuer henter ut bare deler når saken redigeres, mener Sparre at det uansett ikke er tvil om premissene for at utsagnene er gitt.

Sparre mener det er viktig å understreke at det som blir sagt, selv i private hjem eller i fortrolighet, må kunne publiseres dersom det kan forsvares journalistisk.

– Det er ikke slik at jeg mener vi ikke kan sitere, men selv om det ikke er en privat samtale, oppleves det ikke alltid av aktørene som offentlig. Det handler om respekt, for det er ikke en plikt for mediene å gjengi alt som er offentlig ute. Vi har vel til gode å gjengi adresser og telefonnummer til folk, selv om det er offentlig tilgjengelig – med mindre det er journalistisk relevant å gjøre det.

Martin Riber Sparre er også varamedlem i Journalistens styre.