Den norske Helsingforskomité reagerte sterkt da dokumentaren “Byen som kunne ofres” ble sendt på NRK. NRK Brennpunkts dokumentar forteller ikke hele historien rundt folkemordet i byen, dermed ble serbernes plan om etnisk rensking underslått, mener utvalget.
- Mange av de som har mest å utsette på filmen har få muligheter å komme gjennom i offentligheten. Dette angår menneskeheten og som mennerettsorganisasjon reagerer vi på forsøk på historieforfalskning og mener det er vårt mandat å klage, selv om vi ikke er direkte berørt, forklarte assisterende generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal under årsmøtet til Norsk Redaktørforening på Lillehammer.
Her kan du se dokumentaren.
Les også: På villspor om Srebrenica
Ingen agenda
NRK har avvist klagen og kalt den en meningsytring.
- At det finnes aktører som ikke liker at dette ble publisert, bør ikke forbause og det forbauser heller ikke oss. Nå etter krigen, er det krigen om krigen det handler om. Det mener vi er bakteppet for denne klagen, svarte programredaktør Lars Kristiansen i NRK Brennpunkt.- Våre journalister har ingen forutinntatthet eller agenda. De graver etter og publiserer informasjon.
Med fem mot to stemmer ble det klart at utvalget mener NRK ikke gjorde god nok jobb i kildearbeidet de fire årene dokumentaren var under produksjon. John Olav Egeland og Georg Apenes var ikke enig med flertallet at dokumentaren skulle felles, og tok dissens.
- Vi kan ikke være politisk domstol. Påstanden om at bosnierne selv må ta ansvar i utryddelsen er svakt dokumentert, men det betyr ikke at det er brudd på god presseskikk. Hovedspørsmålet må være om det er presseetisk uakseptabelt om man unnlater å nevne dommene i Haag, ICJ og ICTY. Kan vi stille krav om at man i en meningdannende kommentar har en presseetisk plikt til å refere vedtak eller dommer? Jeg finner det problematisk. Er det nødvendig å refere til Nürnberg-dommene når man diskuterer Holocaust? Selv om det er svakheter i dokumentasjonen så kan jeg ikke se det er grunnlag for en fellende dom, sa Egeland tidlig i en engasjert debatt i utvalget.
Står på sitt
Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas sier til Journalisten at NRK legger stor vekt på PFUs vurderinger.
- I denne saken mener jeg likevel at det er mindretallet som gjør riktige presseetiske vurderinger. I dagens debatt i PFU mener jeg flere argumenterte mer politisk og pedagogisk enn presseetisk, sier kringkastingssjefen.
Bjerkaas understreker at han ikke har lest den endelige utformingen av PFUs kjennelse og har derfor ikke har flere og mer utdypende kommentarer.
Kildevalget
Filosof Henrik Syse stod på motsatt side og mente det var kritikkverdig av NRK ikke å få med dommene fra Haag. Han mener det er et viktig dokumentarprogram og fortjenestefult av NRK at de ser på forskjellige oppfatninger av det som skjedde, men understreket hvor alvorlig det er at konklusjonene fra Haag ikke kom frem i dokumentaren.
- Det er få ganger jeg har sett en sak lagt frem for oss som passer så godt for punkt 3.2 om kildevalget. Kilder kan ikke få lov til å stå igjen uimotsagt. At en annen side ikke kommer frem i større omfang, er kritikkverdig. Her er ikke nødvendig bredde eller balanse. Camilla Serck-Hanssen støttet Syse. Begge representerer allmennheten i utvalget.
TV 2s Øyvind Brigg var selv på Balkan under borgerkrigen. Og hver eneste gang var han usikker på om han ville overleve. Brigg var sterkt kritisk etter å ha sett dokumentaren.
- Det som slår meg er at jeg lurer på om NRK har hatt som motiv å omskrive historien fremfor å fortelle den. Jeg vet ikke hvem de har vært i kontakt med, men det er oppsiktsvekkende at så sterke uttalelser blir stående uimotsagt. Det er pussig at dokumenteren hopper over noe så veldokumentert som folkemordet i Srebrenica.
Uenig
Georg Apenes, vararepresentant for allmennheten, var enig med Egeland i at filmen ikke burde felles for brudd på punkt 3.2.
- Vi diskuterer som om dette er FILMEN om Srebrenica, men den er ikke det. Det kommer flere. I denne forsamlingen insinuerer man at det NRK har drevet med ikke er journalistikk, men propaganda. Men det kommer jo andre som vil korrigere dette. Historien skrives ikke en gang for alle. Jeg gjorde meg tanken da jeg så filmen at det er et partsinnlegg, men sånn må det være. Hva vet vi om de har vært kildekritiske?
- Dette er et godt eksempel på kontroversiell, provoserende og nyttig journalistikk, ikke propaganda.
Yngre publikum
Utvalgsleder Hilde Haugsgjerd så på dokumentaren gjennom brilleglassene til yngre mennesker som ikke har den historiske bagasjen til utvalgets medlemmer. Selv opplevde hun filmen sammen med en ung kvinne som ikke husket Haag-dommene eller verdensamfunnets holdninger den gang.
- Hun fikk sitt første møte med historien gjennom et skjevt bilde.
Egeland mente de unge klarer å bli voksne uten hjelp fra utvalget. Han poengterte samtidig at han ikke er enig i påstandene som fremsettes i dokumentaren, men spurte ironisk om det er slik at dokumentaren ikke kan belyse temaet uten at domstolen hat rett til samtidig imøtegåelse.
Verken Egeland eller Apenes vant frem med sine argumenter og utvalget konkluderte med at dokumentaren brøt med punkt 3.2.
