Konsernene har spillerom

Schibsted er fortsatt klart størst og rikest i det norske avismarkedet, selv etter salget av en betydelig aksjepost i Polaris Media i slutten av september. Etableringen av datterselskapet Media Norge, samt annonsekonkurransen fra utenlandske giganter som Google og Facebook, tvinger A-pressen, Edda Media og Polaris Media til å jakte på nye strategiske posisjoner.

Kartet og tallene viser dagens eiersituasjon på avismarkedet i Norge, etter Schibsteds nylige nedsalg i Polaris. Medieeierskapsloven setter klare grenser nasjonalt og regionalt (se undersaken). Men mange tror at myndighetene nå i det minste vil fjerne de strenge, regionale begrensningene.

Ekspertutvalg

I mai nedsatte Kulturdepartementet et ekspertutvalg som skal gjennomgå medieeierskapsloven. Et hovedmål er å tilpasse reglene til medienes nye digitale virkelighet. Utvalget skal vurdere om loven bør omfatte vertikal integrasjon og grenser for eierskap i elektroniske medier.

Dagens eierskapslov er basert på en sektordeling av mediebransjen i henholdsvis dagspresse, radio og fjernsyn. Det er ikke fastsatt noen grense på eierskap for digitale medier. Det betyr at nettjenester ikke er med i beregningene av den enkelte aktørs posisjon i mediemarkedet.

For Schibsted vil en lovendring som inkluderer digitalt eierskap kunne medføre nye begrensninger. Dette fordi konsernet allerede eier noen av landets største nettsteder, som VG.no og Aftenposten.no.

Nedsalg

Schibsted ble, som en del av Medietilsynets godkjenning av Media Norge-fusjonen i 2008, pålagt å redusere sin eierandel i Polaris Media. Etter tilsynets mening hadde Schibsted oppnådd en betydelig eierstilling i avismarkedet ved å kontrollere 34 prosent av det nasjonale dagspresseopplaget. Altså mer en lovens grense på en tredel av totalopplaget.

På grunn av finanskrisen og dårlige utsikter til å få en god pris for den omstridte aksjeposten, foretok konsernet en kreativ vri: En aksjepost på 36,6 prosent av Polaris, tilsvarende 2,9 prosent av det norske dagspresseopplaget i 2010, ble parkert hos den svenske banken SEB Enskilda.

Medietilsynet satte en endelig frist for salg av Polaris-posten 30. september i år. Aksjene ble kjøpt av Norrköpings Tidningars Media, Nye Wermlands-Tidningen, Helsingborgs Dagblad og Franklin Enteprises for 24 kroner per aksje. Avtalene innebærer at de nye eierne kan selge aksjene tilbake til Schibsted i oktober neste år for rundt 27 kroner aksjen.

Muligheter

Schibsted eier fortsatt 7,1 prosent av Polaris. Nedsalget og fallende opplag for VG og Media Norge-avisene gjør at Schibsted i dag kontrollerer 30,1 prosent av avismarkedet. Betyr det at landets største mediekonsern kan kjøpe seg opp igjen i Polaris eller i andre avisbedrifter?

Gudbrand Guthus, områdedirektør for konsensjon og tilsyn i Medietilsynet, ser ikke bort fra det.

– Det kan vi ikke vite før en sak foreligger, og da må vi eventuelt se på de aktuelle opplagstallene. Dersom det ikke er noe i tallene som tilsier det motsatte, vil Schibsted kunne kjøpe seg opp igjen i Polaris Media. Men det betinger at de ikke kommer over terskelgrensen på en tredjedel av dagspresseopplaget.

– Hvilke ekspansjonsmuligheter har norske mediekonserner i dag?

– De har gjennomgående ganske store muligheter for oppkjøp. Alle aviskonsernene ligger under terskelgrensen. I tillegg til erverv kan konsernene øke organisk, det vil si gjennom egen vekst eller ved å starte nye aviser. Men situasjonen er mer komplisert på lokalt nivå.

– Fornøyd

Konserndirektør for finans og økonomi i Schibsted, Trond Berger, sier at konsernet er fornøyd med å være en beskjeden eier i Polaris Media. Han ønsker ikke å spekulere i hvor realistisk det er at kjøperne av den store posten skulle ønske å selge postene sine tilbake til Schibsted om et år.

 – De to store svenske kjøperne sier at de er strategiske eiere, og vår forståelse er at de har intensjon om å forbli eiere og påvirke utviklingen i Polaris Media i tiden framover. Vi er forberedt på det.

– Med 30,1 prosent av avisopplaget i Norge har Schibsted handlingsrom til å kjøpe seg opp i Polaris igjen. Er det aktuelt for dere å erverve andre aksjeposter som måtte være til salgs?

– Det kan jeg ikke kommentere.

­– Vurderer dere andre investeringer i det norske avismarkedet?

 – Vi følger markedet og vil selvsagt registrere om det skjer noe på eiersiden i de andre konsernene. Men vi har ingen spesiell strategi på det området, sier Berger.

Bildetekst til kartet:

Markedet for dagspresse i Norge er inndelt i ti medieregioner, som benyttes ved vurderingen av regionale eierskapsbegrensninger. Tallene angir de store aviskonsernenes regionvise opplagsandeler, beregnet ut fra de siste, godkjente opplagstallene (2010). Løssalgsaviser og nasjonale nisjeaviser regnes ikke med. GRAFIKK: NILS KRISTIAN REPPEN, NYHETSGRAFIKK.NO