- Det virker som om de har berøringsangst overfor sin egen forskning, mener Jon Hustad, journalist og kommentator i Dag og Tid.
At voldtektsdebatten er følsom fikk Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd merke i 2007, da hun kom i hardt vær ved å skrive: “Kvinnene rår selv over de mest effektive metoder for å forebygge overfallsvoldtekter”. Haugsgjerd, som også er leder av Pressens Faglige Utvalg, mener Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal argumenterer på et annet grunnlag enn egen forskning.
– Det har alltid vært unge menn som er voldtektsforbrytere. Det nye fenomenet er at det er så stor andel menn fra andre kulturer enn den norske, med et annet syn på kvinner. For å kunne forebygge voldtekter må man vite mest mulig om hva som kjennetegner menn som begår voldtekt og hvilke mekanismer som driver dem. Forskernes kritikk oppfatter jeg som ideologisk og politisk basert, ikke forskningsbasert.
- En hån
Journalistikken rundt voldtektene i høst har i enkelte tilfeller vært krydret med uvant detaljerte beskrivelser av gjerningsmennenes handlinger. Politianalytiker Marianne Sætre er oppbrakt.
- Det er en hån at enkeltskjebner brettes ut på en slik måte. Selv gjør vi alt vi kan for å anonymisere og kamuflere sakene, slik at ingen skal kjenne seg igjen.
Hennes kollega Veslemøy Grytdal frykter at detaljerte beskrivelser i mediene skremmer kvinner fra å anmelde voldtekter.
I saken “- De tok fra meg sympatien” 3. november skildret Aftenposten detaljert hva som skjedde i ulike faser av en voldtekt av en norsk jente, ifølge anmeldelsen utført på et asylmottak nær Oslo. Haugsgjerd forklarer hvorfor:
– For at samfunnet, det vil si politikere, politi, rettsvesen og helsevesen, skal prioritere innsats for å få færre voldtekter, må vi skjønne hvor grusomt det er å oppleve en voldtekt.
I detalj
Et Retriever-søk viser at Aftenposten i 2011 er blant de to mediene, både på papir og nett, som hyppigst benytter ladede uttrykk som “Voldtektsbølge(n)” og “Voldtektshovedstad(en)”.
– Hvorfor velger Aftenposten å være så offensiv i bruk av uttrykk knyttet til voldtekter?
– Husk at Aftenposten med Aften utgir ti papiraviser i uka og en kontinuerlig oppdatert nettavis. Korrigerer man for dette, tror jeg ikke vi har brukt disse uttrykkene hyppigere enn for eksempel Dagsavisen. Mediene lager seg gjerne spesielle tittelord og begreper når et tema går igjen i nyhetsdekningen. I dette tilfelle er vi på parti med blant andre den nylig avgåtte justisministeren som mener det har vært altfor mange voldtekter i Oslo i høst.
Ansvar
Jon Hustad har sterke meninger om kriminalitet blant innvandrere. Han viser til en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå som forteller at menn fra Kosovo, Midtøsten, Nord-Afrika og Pakistan er kraftig overrepresentert i straffe- og tiltalestatikken.
- Forskerne vil ikke si det alle andre ser. Deres poeng er altså at folk kommer fra forskjellige steder? Vi vet at det er en grotesk overrepresentasjon av voldtektsmenn fra tredje verden, og at dette har med kultur å gjøre. Forskerne burde studere hvor jentene risikerer mest ved å gå utfordrende kledd, Tromsø eller Mogadishu. Mediene har et samfunnsansvar for å fortelle om dette.
- Send dem ut
Hustad mener det er meningsløst å kreve at mediene skal avdramatisere situasjonen på basis av at økt medieomtale kan føre til flere voldtektsanmeldelser. Selv angir han denne resepten for å få ned antall overfallsvoldtekter:
- Alle som kommer til Norge og ikke har papirer, bør holdes internert til deres identitet er fastlagt. Enhver som har fått avslag på asylsøknaden sin bør interneres til de sendes ut av landet. De som tas for krimninlitetet, og som ikke er norske statsborgere, bør også interneres i påvente av utsending.
Stavanger
Stavanger-regionen opplevde en serie med overfallsvoldtekter i 2009. Politiet mottok i alt 23 anmeldelser, inkludert forsøk. Fire taxisjåfører ble anmeldt.
Politiet satte inn sivile spanere i sentrum, og statistikken viser at det ikke var noen overfallsvoldtekter i Stavanger i 2010. Ifølge politiet har gjerningsmenn av utenlandsk opprinnelse de siste årene vært i flertall i alle typer voldtektssaker i Rogaland.
Stavanger Aftenblad valgte å holde fokus på denne overrepresentasjonen, til tross for reaksjoner i drosjenæringen i byen. Journalist Elisabeth Risa var en av de hovedansvarlige for Aftenbladets dekning av voldtektene i 2009. Hun trekker fram, som en av de viktigste erfaringene, det tette samarbeidet med organisasjoner og etater.
- Ulike instanser i byen etablerte et eget kontaktforum, der både Stavanger kommune, politiet, voldtektsmottaket, uteseksjonen, innvandrerrådet, Kirkens Bymisjon, Hero Norge, flyktningseksjonen og Kvinnegruppen Ottar deltok. Aftenbladet jobbet tett opp mot dette forumet. Vi var opptatt av å gå bredt ut og oppsøkte også mot helsemottak, asylmottak og skoler. Dekningen vår gjorde inntrykk på mange og førte til at byen tok grep, blant annet i form av grupper som fulgte folk hjem.
