- Raskere på labben

Nordiske Mediedager i Bergen ble torsdag innledet med at professor Frank Aarebrot presenterte medieundersøkelsen. I år er undersøkelsen gjennomført blant både publikum og journalister i Norge, Sverige og Danmark.

Krimsaker

Et av temaene i undersøkelsen er etiske forskjeller. Et trekk er at norske journalister er mer tilbøyelige til å identifisere mulige gjerningspersoner tidligere i rettsprosessen enn sine kolleger i nabolandene.

27 prosent av norske journalister mener det er riktig å identifisere en antatt gjerningsperson i en overgrepssak mot barn når tiltale tas ut. Det samme tallet for Danmark og Sverige er henholdsvis 11 og to prosent.

Det samme mønsteret gjelder i saker om økonomisk kriminalitet og der en «kjendis» er involvert.

– Tålmodigheten for å vente på dommer er mindre i alle land, men norske journalister er raskere på labben. Det er norske journalister uansett forbrytelse, sa Aarebrot under presentasjonen.

– Tragisk

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener funnet om at norske journalister vil identifisere tidlig i overgrepssaker er tragisk.

– Det er et tragisk resultat at så mange vil identifisere så tidlig. Ved å navngi overgrepsmannen kan man også komme i skade for å identifisere offeret, sier Kokkvold til Journalisten.

Han er ikke overrasket over at det er forskjeller i de etiske refleksjonene mellom landene.

– Svenskene har strenge regler for identifisering. Det så vi for eksempel i Palme-saken hvor norske og danske medier identifiserte tidlig, mens svenske medier identifiserte Christer Petterson langt ut i prosessen, sier Kokkvold.

Kritisk til spørsmål

I undersøkelsen er det også spurt om journalistene mener det var riktig å publisere Muhammed-karikaturene. En stor andel av journalistene i Norge og Sverige mener det var riktig. Danmark skilte seg ut ved at det var en like stor andel som mener det var galt.

Dette resultatet er Kokkvold kritisk til. Han viser til at Aarebrot analyserte resultatet opp mot hva de som svarte stemte.

– Han sier at det er bekymringsfullt at dette spørsmålet er politisert. Dette er primært et ytringsfrihetsspørsmål, sier Kokkvold.

Kildevern

Et annet spørsmål i undersøkelsen dreide seg om å avsløre kilder. Aarebrot mener det er interessante forskjeller i Norden ved at 38 prosent mener det er akseptabelt å avsløre kilden. I Norge og Sverige er det samme tallet henholdsvis 21 prosent og 12 prosent.

– Svenskene er bastante på kildevernet og danskene er mykere. Norge ligger midt imellom.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er kritisk til dette resultatet. Han og Kokkvold mener danskene er farget av saken hvor en Ekstra Bladet blåste en kilde sent i fjor har spilt inn.

– Det er et meningsløst spørsmål. Det er åpenbart at de har svart basert på den ene saken i Danmark, sier Øy.

Mindre ulikhet i Norge

Blant andre funn i undersøkelsen er at avis igjen er viktigst for journalistene etter et år med internett på topp. Aftenposten er journalistenes favorittavis. På TV-siden er NRK1 viktigst, og NRK2 er blitt viktigere for journalistene det siste året.

Ellers var det annen vri på journalistenes politiske standpunkter i år ettersom Danmark og Sverige var med. Resultatene viser at forskjellene er enda større mellom journalistene og publikummet hos våre naboer.

– Utslagene i Norge er mindre enn i de andre nordiske landene. Høyre er mer underrepresentert enn Fremskrittspartiet. Det skyldes at Høyre har vokst så raskt. Rødt og SV er overrepresentert sammen med Venstre. De svenske journalistene er langt mer politisert i forhold til venstresiden enn de norske, sa Aarebrot.

Alle resultatene fra undersøkelsen er publisert her: http://www.nordiskemediedager.no/nyheter/skandinavisk-medieundersokelse-...