– Vil se samme situasjon i Norge

Tirsdag skrev Journalisten om et opprør blant danske frilansere. De mener de blir for dårlig betalt og at det er for lite hjelp å få fra det danske journalistforbundet.

– Det er på tide at Dansk Journalistforbund langt mer aktivt gjør en innsats for dem av deres medlemmer som er aller mest utsatt på arbeidsmarkedet, skrev 85 frilansere i et felles opprop i Politiken i forrige uke.

– Større interessekonflikter

Leder Jørn Wad i Frilansjournalistene, som er organisert som et lag i Norsk Journalistlag (NJ), sier konfliktnivået mellom frilansere og fagforbund hos naboen i sør ikke gjør seg gjeldende her hjemme.

– Her har vi et etablert og bedre forhold til forbundet. I Danmark har de en ekstra utfordring ved at informasjonsmedarbeiderne er medlemmer i journalistlaget. Dermed blir interessekonfliktene større. Det har nok gjort det mer komplisert for journalistene blant frilanserne, sier Wad.

Vil styrke rettighetene

Frilanslederen skryter av NJ som i går vedtok å arrangere en opphavsrettskonferanse til høsten. Den er et ledd i oppfølgingen av fjorårets landsmøtevedtak om at NJ skal kjempe for frilansernes rettigheter. Målet er at konferansen skal samle flere grupper som opplever press mot opphavsrettighetene.

– Vi skal lage et permanent nettverk for å styrke de reelle opphavsrettighetene, sier NJ-nestleder Thomas Spence, som er initiativtaker til konferansen.

– Kamp i Norge

Men selv om det ikke er gnisninger mellom frilansere og forbund her hjemme, sier Wad at frilanserne opplever det samme presset som danskene på lønningene.

– Kampen pågår i Norge. Det er ikke tvil om at frilanssatsene er redusert kraftig. Jeg har ikke gode tall, men så langt det er mulig å etterprøve, har lønningene sunket med rundt 30 prosent de siste tre årene.

Wad sier kjernen av frilansernes kamp dreier seg om å få betalt i tråd med opphavsretten. Det som nå skjer i Danmark mener han kan forklares med at de ligger noen år foran Norge i utviklingen.

Engangskjøp

– Jeg er usikker, men tror forklaringen på det som skjer i Danmark er at de ligger nær kontinentet. Det vi ser i Europa gjør seg først gjeldende der. Buy-out-kontrakter er noe som kommer fra Europa.

Slike kontrakter innebærer at opphavspersonen selger all gjenbruk av et bestemt materiale til oppdragsgiveren. Det betyr at oppdragsgiver betaler én gang for såkalt bruksrett til materialet, inkludert arkivering og senere gjenbruk i ulike kanaler eller på ulike plattformer.

– Jeg ser for meg at vi vil se samme situasjonen i Norge om to til tre år, sier Wad.

 Han mener det foregår en utvikling der oppdragsgivere i første ledd kjemper mot frilansernes rettigheter, for deretter å nedbemanne faste ansatte før frilansere hyres inn for å produsere innhold.

– Det gjør seg særlig gjeldende i ukepressen. I Danmark er det mange ukeblader som kun har én ansatt, nemlig redaktøren. I Norge går det i samme retning. Erfaringsmessig ser vi at de forholdene som gjør seg gjeldende i Danmark, også kommer hit.

Mindre frilansproduksjon

Hos naboen i sør handler bunner opprøret også i frilanserne produserer så mye av innholdet i dagspressen. En opptelling danske Journalisten gjorde over to uker viste at tre fjerdedeler av innholdet i Weekendavisen var laget av frilansere.

Tue Andersen Nexø, bokanmelder i Information, skriver i Klassekampen at opptil to tredjedeler av artiklene i store danske aviser som Berlingske og Politiken er skrevet av frilansere.

Wad tviler på at det samme gjelder i Norge, men sier det er vanskelig å anslå frilansandelen. Det nærmeste som er mulig å komme er en undersøkelse Retriever gjennomførte i dagspressen i 2008 som anslo frilansstoff til å utgjøre mindre enn fire prosent.