Schibstedaviser under hackerangrep

Mens mange Oslo-borgere fulgte spent med på politiaksjonen utenfor den amerikanske ambassaden i sentrum, slet Aftenposten med å få ut artiklene om hendelsen. Årsaken er at Schibsted IT var under et såkalt tjenestenektangrep (Denial of Service). 

Et slikt angrep går ut på at servere tar kontakt med avisens tjenester for så å få systemene til å henge. Dette skjer gjennom store antall slike henvendelser, blant annet sidelastninger eller eposter.

 - Det er riktig at vi er under angrep nå, sier Geir Garø, ansvarlig i Schibsted IT. Når vi snakker med ham er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen tilbake til vanlig publiseringstempo igjen.

Massivt

Samtidig som den vanlige leser knapt oppdager hva som skjer, arbeides det på spreng med å slå ned på angrepet.

- Vi kaster oss rundt med en gang angrepet er oppdaget og arbeider med å finne avsenderen slik at vi kan få sperret den, forteller Garø.

Kan kjøpes

 Men selv om maskinen som står bak stanses, betyr ikke det at den er opphavet for angrepet. Det kan komme fra et helt annet hold, forklarer Raymond Eivik. Han er med i It-sikkerhetsforumet til Dataforeningen og daglig leder i Checkpoint Software i Norge. I den sistnevnte rollen ønsker han å selge produkter som kan forhindre effekten av slike angrep.

 Han forklarer at denne type angrep begynte å øke i antall før sommeren. I siste uken av juni ble det stille, inntil nå. Da hadde blant annet Norsk Tipping, PST, Oslo Børs og DNB vært utsatt for angrep av denne typen.

- Det kan virke som om de er tilbake fra ferie, sier han.

 Hvem står bak? Det kan ifølge Eivik være hvem som helst. Dette er en “tjeneste” man kan kjøpe på nett. Betilleren forteller hvilken servertype som skal angripes, og legger så inn kreditkortopplysninger.

 - Det er summen man betaler som avgjør hvor lenge angrepet skal vare og hvor mange maskiner som skal gjennomføre det. Angrepene kan bli så massive at man nesten ikke får gjort noe.

 Noen bedrifter har allerede brannvegger som forhindrer angrep, som Telenor, der brannmuren kjenner igjen trafikkmønsteret og dermed klarer å hindre sabotasjen før den blir massiv.