- Personen ble koblet ut og fotografen tok over

- Jeg sprang mot plassen eksplosjonen fant sted. Jeg husker ikke alt, snarere faller hukommelsen inn og ut fra dagen. Jeg husker for eksempel situasjonen med ekteparet som satt der, men jeg husker ikke at jeg tok bildet, sier Hampus Lundgren til Journalisten. 

Sammen med sju andre fotografer forteller han i The Guardian om det å være fotograf og ikke kunne hjelpe. Selv forteller Lundgren at han ikke kan førstehjelp og at han gjorde det kan kan best; å fotografere. 

Fotografiet han omtaler er det samme som du ser over. 

- Dette var noe av det første jeg så. Hodet mitt droppet ut en stund, tror jeg, for jeg husker ikke å ha tatt bildet. Adrenalinet var alt jeg følte. Personen koblet ut og fotografen tok over. Det slo meg ikke å prate med dem, forteller Lundgren til The Guardian.

Møttes senere

Til Journalisten forteller frilansfotografen at han i ettertid har pratet med ekteparet. Det begynte med en kort telefonsamtale, senere epost og så i februar i år møtte han dem under rehabilitering.

- Det var ganske sterkt å se ham komme gående ned gangen, støttet opp av en gåstol og med hjelp fra sykepleiere. Vi pratet sammen, det var rart, og de husket det var en fotograf som tok bilder av dem. Noe som hadde frustrert dem veldig. Samtidig fortalte de at bildet hadde hjulpet dem å huske ting de hadde glemt.

Lundgren sier at han, selv om han bare var i Vårt Land et par uker etter terrorangrepet, føler han fikk god oppfølging av den redaksjonelle ledelsen. I det siste har han jobbet mye for Dagens Næringsliv. 

Mistet håret

Graeme Robertson i Getty Images dekket en protest i England da både han og andre ble lagt i bakken av politiet. Han forteller at politiet var særlig voldelige mot en demonstant han så. Ordensmakta hadde hendene rundt halsen på ham. Da Robertson tok opp kameraet, ba mannen om hjelp. 

- Jeg gjorde ingenting for å hjelpe. Jeg tok bilde og han ble dratt avgårde, sier han. 

Hjemme samme kveld følte var han plaget av at han ikke gjorde noe. 

- Men er det fotografens jobb å bli involvert i slike ting? Gjennom fem år dekket jeg mange fryktelige konflikter i Bagdad, Afghanistan, Afrika og Midtøsten. I Irak slet jeg virkelig. Jeg ble så stresset av tingene jeg så der og fikk alopecia, som fikk håret mitt til å falle av. 

Ville hjelpe flere

Fotograf Donna Ferrato har fotografert husbråk og kvinnemishandling. Den første gangen hun var hjemme hos et par og fotograferte ektemannen som slo sin hustru, grep hun inn. Det var siste gang. 

- Da jeg fotograferte til boken min «I Am Unbeatable» om vold i hjemmet var jeg der først som fotograf, ikke en sosialarbeider. Ja, jeg kunne stoppet fotograferingen og grepet inn for å forsvare offeret. Men haddde jeg gjort det, ville jeg hjulpet én kvinne. Ved å fortsette fotograferingen kunne jeg hjelpe betraktelig flere, forteller hun The Guardian. 

Du finner flere fotografers skildinger her.