Millionunderskudd i Klassekampen

Klassekampen har de siste to årene levert gode økonomiske resultater, men i fjor snudde det. Det var ventet.

Ifølge administrerende direktør Marga van der Wal hadde avisen budsjettert med et underskudd på to millioner kroner i fjor. Foreløpige tall viser at underskuddet trolig ikke ble større enn én million kroner, forteller hun.

– Så tallene er gode sånn sett.

I år har avisen budsjettert med et underskudd på omtrent halvannen million kroner.

Satser

Direktøren forklarer at det ble budsjettert med underskudd i 2012 og i 2013 for at avisen skal investere i nysatsinger som for eksempel redaksjonskontor i Trondheim og digitalisering.

– Vi er nøysomme og sløser ikke med pengene våre. Styrken vår er at vi tenker før hver sving.

I forrige uke fortalte Journalisten at en annen støttemottaker, Dagsavisen, ligger an til driftsoverskudd for fjoråret.

Klassekampen er blant de største mottakerne av produksjonsstøtte fra staten og mottok i 2012 like over 29 millioner kroner, litt mer enn ti millioner mindre enn Dagsavisen.

Van der Wal forklarer at avisen er veldig avhengig av pressestøtten og at de derfor følger med på den politiske prosessen som pågår rundt ordningen.

– Vi er redde for å miste deler av støtten.

Opplaget øker

Klassekampen har hatt en stadig vekst i opplaget og økte i 2011 med 1.000 eksemplarer til et snittopplag på 15.390. Også i fjor økte opplaget, og selv om direktøren ikke kan si nøyaktig hvor høyt det er ennå, er de fornøyde i avisen.

– Kanskje blir det som i fjor, kanskje litt mer eller kanskje litt mindre. Vi er fornøyd med tallene, sier direktøren.

Abonnementsinntektene utgjør brorparten av inntektene i avisen. Av totalt 63 millioner kroner i inntekter (uten produksjonsstøtten) var det budsjettert med 53 millioner kroner i abonnementsinntekter. Annonsesalget er på like under åtte millioner kroner.

– Vi øker annonsesalget hvert år, men det blir neppe en av de store inntektspostene våre selv om det er rom for mer.