Det meste galt

(Lederartikkelen er skrevet mandag 28.1.)

Dette er bare en så fæl sak, skal Anne Grosvold ha sagt da hun var ferdig med å presse Per Arne Kalbakk på hvordan NRK kunne sende en grovt usann reportasje om romkvinnen som medvirket til voldtekt av sin 11 år gamle datter og i tillegg ble dømt for en rekke andre forhold i menneskehandelsaken. Motstander Jon Hustad pekte på at NRK etter skandalen fortsatte å skjerme sine egne, framfor å drive kritisk journalistikk på beslutningene som skapte den. I skarp kontrast til BBCs håndtering av egne kriser.

It´s not the crime, it´s the cover-up, heter det om politiske skandaler som blir maktmenneskers fall. Fullt så ille er kanskje ikke NRK-skandalen, men det fins likhetstrekk. Reportasjen møtte protester før sending, men ingen varslet offentligheten. Trofaste NRK-medarbeidere var tilsynelatende innstilt på å la fordreiningene stå ubesvart og ukorrigert. Da små medier og bloggere slo alarm, forsøkte NRKs ledere seg med å si minst mulig. Etter en ukes press ville de fortsatt ikke svare på hvorfor man tvang gjennom reportasjen og hvem som har ansvaret. Samtidig fikk medarbeidere som protesterte internt, sin del av skylda og omdømmetapet.

Kalbakk slet med Grosvolds spørsmål. Utenomsnakket  og hemmeligholdet står i skarp kontrast til hvordan amerikanske medier ofte har slått ned på egen juks. Slik har ledelsen i virkeligheten gjort omdømmeskaden større.

Før vi får vite hvordan ansvaret for fadesen fordeler seg på reporteren og redaksjonelle ledere, vet vi heller ikke hvem som eventuelt burde få nye oppgaver i NRK. Derfor bør presset på vår mektigste mediebedrift fortsette til vi får full informasjon om de redaksjonelle beslutningene som ikke bare har skadet NRKs troverdighet, men også sigøynernes krav på toleranse.

Noen av NRKs venner spør: - Hvorfor hyler alle når NRK begår én feil mens tabloidene gjør dette hver dag uten at noen reagerer? For det første er antakelsen trolig feil. De fleste kommentatorer strever med å huske grovere forfalskning av virkeligheten i norske medier. VG har, som Kalbakk sier, en plass på PFU-statstikken i motsatt ende av NRK. Det forekommer at viktig informasjon underslås og saker fordreies i alle slags medier. Skandalen i Dagsrevyen bør bli startskudd for en mer brutal kritikk mediene imellom. Men først må statskanalens ledelse tvinges til større åpenhet og saken få synlige konsekvenser.