Mener Schjenken tok dekningen for personlig

Fredag vitnet tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen for Dagbladet ankesaken i Borgarting lagmannsrett. I tingretten ble Dagbladet dømt til å betale tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken én million kroner i oppreisning for ærekrenkelser. 

Pressens samfunnsrolle

Da hendelsen i Sofienbergparken fant sted i 2007 var Olufsen sjefredaktør i VG. I rettssal K32 støttet den nåværende Schibsted-redaktøren Dagbladet.

Han innledet med å si at saken var en klassisk hendelsesnyhet, som det er naturlig mediene dekker.

– Det er en del av pressens samfunnsrolle å formidle kritikk av beredskapstjenesten. Det skjer en løpende debatt som fører til korrigeringer. Det er sånn det er tenkt å være, og sånn det fungerer i dag, sa Olufsen.

– Svigerfar rykket ut

I motsetning til hva mange har gjort tidligere, trakk ikke Olufsen fram Caroline Drefvelins foto av en skadet Ali Farah som det som endret karakter i saken. Han trakk fram Nils Nordberg, som er faren til Farahs ektefelle, Kohinoor Nordberg.

– Offeret, anført av svigerfar, rykket ut i NRK med en rimelig tøff beskrivelse av det som hadde skjedd. Han er en kjent skikkelse i NRK-systemet, og kollegene åpnet slusene og mikrofonene for hans karakteristikk. Som kanskje var et av de sterkeste bidrag til at denne saken fikk plass i offentligheten.

Statsråder på banen

Til spørsmålet om rasisme mener Olufsen verken VG eller Dagbladet tok opp dette. Han opplevde spørsmålet om rasisme mer som observasjoner fra vitner til hendelsen.

– Den typen kritikk kom fra kilder som virket seriøse i saken, som sykepleiere som ikke kjente offeret. Det kom også umiddelbart sterke påstander fra offerets nærmeste familie. Det er rimelig i et samfunn som vårt at slikt blir formidlet offentligheten. Slik får samfunnet fri adgang til å diskutere det, reagere og korrigere. Men det er selvsagt regler for hvordan slike ting formidles, som er forankret i presseetikken.

Dagbladets advokat Frode Elgesem spurte så hva slags betydning det hadde for mediedekningen at statsråder tok opp rasisme.

– Saken utviklet seg raskt til flere aktører i samfunnet. Alt fra Kirkens Bymisjon til partiledere. Da finansministeren uttalte seg fikk saken en større dimensjon. Da ble det også fra min side besluttet å involvere papiravisen VG.

Takhøyde

Om Dagbladets kommentatorer sa Olufsen at de var blant de skarpeste i dagspressen. Men han mente de holdt seg innenfor det akseptable.

– Jeg syns Dagbladets nyhetsdekning framstod som en rimelig normal fremstilling av en episode som vakte uhyre sterkt engasjement. Kommentarene oppfattet jeg hadde et videre perspektiv enn bare disse hendelsene. Jeg opplevde at de tok opp diskrimineringsfenomenet i etatene og prøvde se det i samfunnsmessig sammenheng. Gitt den terskel det må være for ytringer i samfunnet mener jeg helheten må ivaretas.

Da Erik Schjenkens advokat Carl Bore tok over utspørringen ville han vite om han var uenig i at Dagbladet ble dømt i tingretten.

– Ja, jeg er uenig i det. Jeg syns det var en oppsiktsvekkende dom i lys av hva det har vært tradisjon for, sa Olufsen.

Kommentar

– Du mener det må være lovlig å fremsette påstandene som ble gjort i Dagbladet? spurte Bore.

– Ja, jeg oppfatter det som en lovlig formidling av publikums reaksjoner. Jeg mener takhøyden i vårt samfunn for å formidle meninger bør være ganske høy.

Bore fulgte videre opp med å spørre om Olufsen mener det er greit for en avis å konstatere rasisme på lederplass på grunnlag av vitners uttalelser.

– På basis av det som fremkommer kan avisen fritt utforme sin kommentar og mening til dette. Jeg vil presisere at jeg oppfatter kommentarene mest som et uttrykk for at man opplever det at offeret ble forlatt som diskriminering. Og at man ut av det også kan ta opp spørsmålet om rasistiske holdninger. Jeg opplever ikke at det var et direkte personangrep. Jeg visste ikke hvem Schjenken var før han selv sto fram, forklarte Olufsen.

– Tok det personlig

– Så du mener han ikke burde tatt det personlig, ville Bore vite.

– Ja. Min vurdering i dette spørsmålet er at han har tatt dette for mye som et personangrep.