Lørdag formiddag legger Kjetil Stormark og Trond Idås fram en trusselrapport under Skup. Rapporten er utarbeidet for NR og NJ, gjennomført på oppdrag fra Skup med støtte fra Fritt Ord, og inneholder dybdeintervjuer med pressefolk som har vært utsatt for trusler. Trolig vil den være en vekker for mange.
– Den største overraskelsen var at det er ganske grove trussel- og voldssaker som ikke tidligere har vært kjent og som heller ikke er anmeldt. I tillegg er det åpenbart tendenser i deler av politiet til å mene at journalisters virksomhet er så provoserende at de synes å være likegyldige til å straffeforfølge saker der journalister blir utsatt for trusler og vold, forteller Kjetil Stormark.
Tilgjengelighet
I alt har 3.697 journalister og 218 redaktører svart på spørsmålene. Gjennom de siste fem årene har hver tredje av de spurte journalistene blitt sjikanert eller trakassert, hver femte er blitt truet mens to av 100 har vært utsatt for vold.
Blant redaktørene er flere enn fire av ti blitt sjikanert eller trakassert, hver tredje er blitt truet og tre av hundre er blitt utsatt for vold.
– Det vi ser er at sjikane og trakassering, og inn i trusselsfæren, er et voksende problem fordi journalister er mer tilgjengelig. Sosiale medier og nettkommentarer har senket terskelen for publikum og de når dermed lettere fram. Dette er vokst fram i skyggesiden av den teknologiske utviklingen, forteller Trond Idås i NJ.
Mønstre
Tidligere måtte de sinte og frustrerte skrive brev og postlegge dette, ringe gjennom sentralbord eller oppsøke redaksjonen. Nå er «alle» tilgjengelige hele døgnet. Alltid.
Idås forteller at undersøkelsen har funnet noen klare mønstre. Publikum står bak sjikane og trakassering, for eksempel i nettdebatten. Han forteller at det er særlig programledere som opplever størst grad av sjikane som følge av at de eksponeres. Trusler kommer derimot fra kilder. Og vold mot journalister eller redaktører er ikke uvanlig.
– Undersøkelsen viser at to eller tre journalister og redaktører utsettes for vold hver måned, forteller han.
Med jernrør
Kjetil Stormark har i sine dybdeintervjuer fått flere eksempler på hva journalistene er blitt utsatt for. Han forteller om et tilfelle hvor en mannlig reporter på et utested opplever at noen har hatt noe i drinken hans. Det gjør ham veldig veldig beruset og går ut. Der står fire personer med jernstenger i hendene og venter på reporteren.
– Jeg fikk juling. Skikkelig juling, forteller reporteren til Stormark. Han stikker fra åstedet før politiet ankommer.
– Jeg ville ikke at det skulle bli en mediesak. Dersom det hadde blitt kjent at jeg hadde fått juling, hadde det ødelagt min troverdighet i en god del av miljøene jeg har kilder. Får du juling, er du svak. Det er det som er holdningen i det kriminelle miljøet.
De siste fem årene har rundt 120 journalister og 20 redaktører vært utsatt for vold.
Må bearbeides
Et annet tilfelle er en forbrukerjournalist. Over lengre tid forfølges den kvinnelige reporteren av en håndverker hun har vært med på å lage en avslørende sak om. Kvinnen fikk beskjed fra håndverkeren om at hun aldri ville kunne føle seg trygg igjen og at han visste hvor hun bor. Mens dette skjer spontanaborterer hun.
Idås forklarer at mange av kvinnene som opplever trusler forteller om trusler om blant annet voldelige massevoldtekter.
– Faren med dette er at om det ikke bearbeides og følges opp på en god måte, gjør det folk sjuke. Du blir redd når du har en gærning etter deg som truer med massevoldtekter. Ofte leder slikt til angst, depresjon og senere utbrenthet.
Tallene fra NJ viser at særlig stoffområdet krim er utsatt for mange trusler. Men også medarbeidere som dekker politikk, utenriks, faktaresearch, innenriks og økonomi/næringsliv utsettes for trusler.
– Det er ikke alle stoffområder at trusler er hverdagen. Men de som jobber opp mot risikokilder, eller arbeider i journalistikkens frontlinjer, opplever nok trusler hyppigere enn det vi liker å innrømme. Derfor er det viktig å få fram mer fakta om disse sidene ved journalisters arbeidshverdag. Fordi dette handler om langt mer enn bare arbeidsmiljøet til en yrkesgruppe i samfunnet. Det er fristende å sitere det VG skrev etter truslene mot Dagsavisen-journalist Nina Johnsrud i oktober i fjor: “Slike trusler rammer ikke bare den enkelte journalist, eller den redaksjonen journalisten er en del av. Et velfungerende demokrati forutsetter ytringsfrihet, og en fri og uavhengig presse. Kritisk journalistikk avdekker overgrep og maktmisbruk. Trusler mot journalister er i virkeligheten trusler mot hele vårt samfunn.” sier Stormark.
Disse sjikanerer og truer
Undersøkelsen viser at det er fra det politiske miljøet det forekommer mest sjikane, med 13 prosent av tilfellene. 3 prosent kommer fra kriminelle, men til gjengjeld kommer 15 prosent av tilfeller med rene trusler fra dette miljøet. Det er nesten likt med tallene fra næringslivet og litt mer enn det politiske miljøet.
I tilfeller hvor journalistene er utsatt for både sjikane og trusler kommer i overkant av hvert femte tilfelle fra det kriminelle miljøet, mens hvert fjerde tilfelle stammer fra det politiske miljøet. Fra næringslivsmiljøet kommer 17 prosent mens religiøse miljøer bidar med 16 prosent.
Nesten hvert tredje tilfelle av vold mot en journalist står folk kriminelle miljøer bak. 17 prosent av voldstilfellene er det personer med bakgrunn i religiøse miljøer som står bak, 16 prosent har tilhørighet til næringslivet, 15 prosent politiske miljøer.
I stor grad er det enkeltpersoner som står bak. Mer enn halvparten av sjikanen og nesten halvparten av truslene kommer fra enkeltpersoner. Mer enn hvert tredje tilfelle av vold mot journalister er det enkeltpersoner som står bak.
Mot redaktørene er det kartlagt to saker med vold fra kriminelle miljøer, to fra politiske miljøer og en fra næringslivsmiljøer.
Påvirker i noen grad
Så hvordan påvirker dette journalistene som utsettes for et slikt press. Stanses sakene?
– Rapporten gir i alle fall ett eksempel på at trusler eller frykt for vold har ført til den type konsekvenser at man droppet saken. I det aktuelle tilfellet skjedde det etter tilråding fra politiet, som fryktet hva det organiserte, kriminelle miljøet kunne finne på dersom journalistene valgte å stå ut løpet, forklarer Stormark.
– I 90 prosent av sakene har det liten eller ingen betydning, men i noen tilfeller påvirket den videre dekningen av tema, forteller Idås.
85 prosent av journalistene sier at sjikane eller trusler ikke har ført til at man har latt være å dekke saken videre. 10 prosent sier i noen grad, mens tre prosent mener det i stor grad har ført til at man har latt saken ligge.
I tilfeller med vold er tallene mer eller mindre identiske, bortsett fra at andelen som sier det har påvirket dem i liten grad øker til 88 prosent.
Blant redaktørene sier alle spurte at vold ikke eller i liten grad har påvirket videre dekning. Tre prosent sier at sjikane eller trusler i noen grad har påvirket ved at man har latt være å dekke saken.
Å anmelde saker er ikke vanlig for journalistene. Bare ni prosent av trusler eller sjikaner er anmeldt. 28 prosent av voldstilfellene ble også anmeldt. Blant redaktørene er tallene henholdsvis 19 og 57 prosent.
