Forsvunnet i Syria

Åpent brev til redaktøren av Journalisten:
Den glemte samvittighetsfangen

Over to år er gått siden Moheeb forsvant i Syria.  Han er journalist, seksbarnspappa og norsk statsborger. Og ikke en gang journalistenes fagblad gidder å skrive om ham.

Moheeb Alnawaty (44) fra Gaza har skrevet en kritisk bok om Hamas’ indre liv, hvor han blant annet har kartlagt finansieringen av organisasjonen og intervjuet flere av topplederne deres. Hamas likte ikke denne gravejournalistikken, og da de tok makten i Gaza i 2007, ble det utrygt for Moheeb hjemme. Han rømte til Norge, ble innvilget asyl og fikk etter hvert kona og de seks barna deres hit.

Moheeb er en godt kjent og anerkjent journalist i de palestinske områdene. Blant annet var han med på å etablere den palestinske journalistorganisasjonen i Gaza. Tre ganger i til sammen femten måneder har han vært fengslet av israelske myndigheter for sitt virke som journalist, senest i 95 dager i 2003 etter utgivelsen av boken om Hamas.

Alle livstegn forsvant

Boken om Hamas er utgitt som nettbok på arabisk. Moheeb har jobbet for å få den oversatt til engelsk og fransk, og i Norge var han i ferd med å utarbeide en ajourført utgave. I romjulen 2010 reiste han til Damaskus, som han også hadde besøkt tidligere. Rett over nyttår, i januar 2011, mistet familien all kontakt med ham.

Siden da har familie og venner i Norge og Midtøsten gjort hva de kan for å søke etter ham. Den norske ambassaden i Damaskus har etterlyst Moheeb hos syriske myndigheter, men de nekter å ha kjennskap til noen fengsling – som ikke er uvanlig når det hemmelige politiet i landet har tatt noen i forvaring. Men politietterforskning har avdekket, ifølge en opplysning som Kripos har delt med familien, at Moheeb ankom landet og ble pågrepet etter noen dager, i januar 2011.

NJ og Støre tok initiativ

Dette skjedde før borgerkrigen i Syria startet. Etter at Norge har trukket hjem ambassadepersonellet fra Damaskus har vi ingen offisielle representanter i landet.

Moheebs kone har to ganger vært i møte i UD for å bli orientert om saken. Den ene gangen møtte hun en statssekretær, den andre gangen en avdelingsleder, og begge gangene er hun blitt forsikret om at norske myndigheter tar forsvinningssaken alvorlig.

I møter i Syria høsten 2011 tok daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre opp forsvinningen med syriske myndigheter. Han fikk som svar at saken skulle undersøkes, uten at det har gitt noen resultater.

International Federation of Journalists (IFJ) har gitt familien økonomisk støtte. Landsmøtet til Norsk Journalistlag 2011 vedtok en resolusjon der norske myndigheter ble bedt om å presse syriske myndigheter til å frigi Moheeb. Resolusjonen er publisert på NJs nettside, men ikke omtalt i Journalisten.

Hadde det vært like stille dersom den bortførte var en norskfødt journalist?

Brutalt regime

Vi har ikke offisielle eller verifiserbare opplysninger om hva som har skjedd med Moheeb etter at han ble pågrepet. Summen av alle informasjoner som er samlet fra offisielle og uoffisielle kilder, tyder på at han ble pågrepet av det hemmelige syriske politiet i Damaskus i januar 2011. Deretter er han trolig flyttet omkring mellom ulike fengsler eller forvaringssteder for politiske fanger, slik det er vanlig i Syria. En palestinsk kilde hevder å ha sett ham i et fengsel i Syria i januar i fjor.

Årsaken til at Moheeb ble anholdt, vet vi ikke sikkert. Men det er en kjent sak at både palestinere og andre har hatt liten eller ingen rettssikkerhet i Syria, både før og etter borgerkrigen. President Assads regime er kjent for massive brudd på menneskerettighetene og for å behandle fanger særdeles brutalt.

Terskelen for å bli beskyldt for spionasje eller undergraving har alltid vært lav i dette diktaturet. Det er lett å tenke seg at en palestinsk journalist som møter andre eksilpalestinere i Damaskus og som samler opplysninger, kan bli offer for overgrep fra et paranoid overvåkingspoliti.

Taushet hjelper ingen

Moheeb var i ferd med å få norsk statsborgerskap da han reiste, og det er nå innvilget både for ham og familien. Vi mener han har krav på å få den samme oppmerksomhet og støtte som andre norske borgere ville ha fått i en lignende situasjon. Som vi har sett i løpet av de siste årene har bortføringer og kidnappinger av nordmenn i utlandet alltid fått bred dekning i norske medier. Moheebs tilfelle ser ut til å være et unntak. Hvorfor?

I et hus i Hedmark sitter seks barn i alderen åtte til tjue år og mammaen deres og nekter å gi opp håpet om at Moheeb skal vende hjem.  Erfaringen fra lignende saker er at offentlig oppmerksomhet kan spille avgjørende rolle for å få løslatt politiske fanger. I tillegg til myndighetenes arbeid gjennom diplomatiske kanaler, trengs press og påminning nedenfra for å holde en sak varm. Det er nok å minne om svenske mediers sterke engasjement i fjor for å få frigitt to svenske reportere som var fengslet i Etiopia, og den svenske pressens vedvarende påminnelser om at journalist Dawit Isaak fra Sverige fortsatt sitter fengslet uten dom i Eritrea, nå på det 12. året.

Så vidt vi vet, er Moheeb Alnawaty i dag den eneste norske journalist som er savnet i utlandet. Mens NRK Hedmark og Oppland jevnlig har publisert nytt om saken, har fagbladet Journalisten (med unntak av to korte artikler i 2011) valgt å ignorere at et NJ-medlem har vært forsvunnet i over to år.

Hallo redaktør Helge Øgrim – skal vi bare glemme Moheeb?

Oslo, april 2013

Tor Øystein Vaaland, Tone Øiern, Sigurd Aarvig

frilansjournalister