NRK disser gode søkere

I dag er det søknadsfrist på jobben som distriktsredaktør i NRK Østfold. Igjen, for den har vært lyst ut før. Journalisten har også omtalt søkerlisten. Fire navn hadde de nødvendige kvalifikasjonene.

Men det var ikke disse navnene direktør Grethe Gynnild-Johnsen ønsket å se på sitt bord. Hun sier riktignok at «Vi så at vi har gode kandidater, så den nye utlysningen er ikke til forkleinelse for de som har søkt.» Jo visst er den det. Søkerne er sendt på gangen med beskjed om at de har oppført seg bra.

Dette må nok direktøren ha tenkt også da hun lot seg intervjue. For hun oppfordrer de fire kvalifiserte søkerne til å opprettholde søknadene sine. Hva får henne til å tro det er ønskelig.

Tenk følgende scenario: Du har søkt en jobb som du synes virker spennende, du er kvalifisert og er klart en av kandidatene. Når søkerlisten med navnet ditt publiseres, ser du at konkurransen er utfordrende, men ikke umulig. Men det er før direktøren oppdager at det bare er én kvinne på listen.

Hun forteller at hun stusset siden jobben burde være attraktiv for kvinner. Ja, det burde den, men hvorfor søkte de ikke? Gynnild-Johnsen opplyser at flere hadde kommet til henne og sagt de ikke fikk med seg utlysningen og at søknadsfristen var for kort.

Dersom en kandidat mener tre uker fra utlysning til søknadsfrist er for kort tid, har han eller hun kanskje ikke noe i en slik stilling å gjøre. At de ikke har fått med seg at jobben er ledig, vi snakker ikke om redaktørjobben i ei fanzine, får stå for deres regning. Det kan være at de egentlig ikke er jobbsøkere.

Om Grethe Gynnild-Johnsen får viljen sin og finner en kvinne, da skjønner nok den kvinnen hvorfor hun fikk jobben. Positiv diskriminering kalles det.

Om det er det samme som skjer i Norsk Presseforbund, vites ikke, men det er også en underlig prosess. Ansettelsesutvalget gikk tidlig ut og sa hva man var på jakt etter, fikk to kvalifiserte søkere – etter å ha vært i dialog med minst 30 mulige kandidater – offentliggjorde søkerlisten, gjennomførte intervjuer, tvilte og lyste så ut stillingen igjen. Plutselig dukket det opp noen nye kvalifiserte navn og Dagens Næringsliv hevder langt på vei at tidligere Aften-redaktør Kjersti Løken Stavrum er den nye generalsekretæren til Norsk Presseforbund.

Hun kan sikkert bli god i jobben. Og det er på høy tid med en kvinne i en slik stilling. Men hvor var hun da utvalget ringte disse 30 personene? Var hun ikke på listen deres? Og nå skal hun være favoritt?

Jeg vet hvem som ikke er favoritter, for det har ansettelsesutvalget og styret i Norsk Presseforbund sagt ganske tydelig.

Prosesser som disse to kan på ingen måte være heldige for fremtidig rekruttering. Blir møtet med egne argumenter om åpenhet om rekruttering og ansettelser hardere?

Undertegnede er blitt fortalt at en av de 30 som ble spurt om jobben som generalsekretær kunne være aktuell å søke på, svarte med å si, ja, men bare om jeg får den.

Jeg tror ikke uryddighet fra arbeidsgiver vil gjøre problemet mindre.