– Gjølme er feig og lyver

Tirsdag publiserte journalist Lars Johnsen en blogg på nettsidene til fotballmagasinet Josimar. Her tar han et oppgjør med det han opplever som feige redaksjonelle avgjørelser i Budstikka. (tidligere Asker- og Bærum Budstikke). Johnsen, som selv har vært vikar og frilanser for Budstikka mener avisen under ansvarlig redaktør Andreas Gjølme har veket unna kritiske saker rettet mot fremtredende personer og organisasjoner i nedslagsfeltet. Han viser blant annet til en artikkel han selv skrev for avisen som ble vraket.

Artikkelen handlet om rolleblandinger i Stabæk-miljøet. Denne artikkelen avviser Gjølme i Journalisten som en énkildesak som Johnsen hadde fått beskjed om å skaffe flere kilder til. Det skjedde ikke og Gjølme så senere artikkelen publisert på Josimars nettsider.

Kan ikke ha sjekket

Gjølmes versjon av historien får Johnsen til å undres om redaktøren i det hele tatt har lest artikkelen han hadde skrevet. Johnsen opplever det heller som om Gjølme har tatt en avgjørelse om ikke å trykke den av helt andre grunner.

– At han nå sier dette bare var en enkildesak tyder på at han ikke engang har gjort research i egen avis og leverer en blank løgn. Han juger jo nå.

– Det var en pakke med ekspertuttalelser fra to idrettsjurister. Det var utdrag fra epost-korrespondanse mellom meg og FIFA om regelverket som forteller hva slag roller investorene skal ha. Det var et langt spørsmål og svar-intervju med en leder i Stabæk, det var to faktabokser; én om regelverket rundt investorenes rolle, og en med relevante eksempler fra internasjonal fotball. Gjølme har tatt den avgjørelsen på et helt annet grunnlag enn manglende kildemateriale, sier Johnsen.

Johnsen skjønner at det er lettere for ham å huske jobben han selv har lagt ned i en artikkel enn det er for Gjølme, men mener redaktøren med stort hell kunne spurt litt rundt i redaksjonen og gjort noen undersøkelser før han uttalte seg.

Ikke trykkeplikt

Andreas Gjølme sier til Journalisten at han stusser over at fagbladet velger å dekke denne saken videre, men sier han har undersøkt med både sportsredaktør og i det redaksjonelle produksjonssystemet til Budstikka.

– Vi vurderte artikkelen og opplevde at den manglet kilder som gjorde at vi ikke ønsket å publisere den. Dette var en samstemmig vurdering. Og en normal vurdering. Det er ikke slik at vi har trykkeplikt. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere saken, sier Gjølme.

Ikke angrep på redaksjonen

Selv er Johnsen egentlig litt stolt av saken. Det startet med noe som fikk ham til å stusse og endte i en gravesak som til syvende og sist førte til reaksjoner fra NFF overfor investorene.

At redaktøren i tillegg mener hans blogg er et angrep på hele redaksjonen får Johnsen til å stusse over Gjølmes svar. Tvert imot, sier han, vil han skryte at kollegene i redaksjonen. Han tillegger mange av dem som arbeider der en viktig del i at han i dag mestrer faget.

– Det er mange dyktige journalister i Budstikka som mestrer feltet sitt godt. Men ledelsen skulle gitt dem lov til å arbeide. Når Gjølme sier dette er et angrep på hele redaksjonen skyver han redaksjonen foran seg. Han gjør seg selv en bjørnetjeneste når han opptrer på denne måten og fremstår som feig.

Må tåle diskusjonen

Kine Thorsen er leder i redaksjonsklubben i Budstikka. Hun forteller at hun ikke kjenner den konkrete artikkelen som Johnsen arbeidet fram i sporten og derfor heller ikke kan kommentere den, men forteller at den generelle kritikken han retter mot avisen, kjenner hun seg ikke igjen i.

– Han setter på sett og vis spørsmålstegn ved alt Budstikka gjør, men det må vi tåle. Vi må takle en diskusjon rundt journalistikken vår. Johnsen står fritt til å si det han sier, og jeg mener det er bedre at han gjør det enn å brenne inne med synspunktene sine. Om jeg er enig i dem er noe helt annet.

 Thorsen sier at man som journalist og som redaksjon burde ta fortløpende stilling til om avstanden til enkeltmiljøer er god nok. Og det tror hun kan være ekstra krevende for en lokalavisredaksjon.

– Men jeg kan ikke si at det er en generell praksis i redaksjonen ikke å ta tak i kritikkverdige forhold. Det er jeg ikke enig i. Om vi er like flinke til å ta tak i forholdene, er en helt annen sak. Men vi forsøker å gjøre det hver eneste dag.

Snuskete rapport

Gjølme sier til Journalisten at han opplever det som snuskete at Johnsen var med på seminar i København og senere går ut i offentligheten med det som ble sagt. Johnsen mener Gjølme får det til å fremstå som om han hadde med seg skjult mikrofon og gjorde opptak under seminaret. Gjølme selv sier til Journalisten at han ikke har sagt at Budstikka bruker silkehansker på dem som står redaksjonen nær.

– Grunnen til at ordene sitter i hukommelsen er fordi de stammer fra det første redaksjonelle seminaret jeg var med på. Jeg husker dem fordi jeg trodde de betydde noe. Vi diskuterte hvordan vi skulle bli bedre til å grave og drive kritisk journalistikk. Derfor var det som musikk i ørene mine, sier Johnsen.

Gjølme spør også i artikkelen i Journalisten hva Johnsens agenda er siden han kommer med blogginnlegget nå.

- Enkelt, svarer journalisten. Han er ikke særlig glad i festtalere.

- Show don’t tell er et begrep i journalistikken, det burde være en huskeregel for ledelsen også.

 – Dessuten, hvem er det som drar på seminar uten å ta med seg notatblokk?