Budstikka, Stabæk og Lars Johnsen

Budstikkas tidligere medarbeider Lars Johnsen har gjennom et kraftig blogginnlegg på Josimar, gjengitt på Journalisten, reist store spørsmål ved integriteten til Budstikkas redaksjon generelt og sjefredaktør Andreas Gjølme spesielt. Vi må tåle et kraftig søkelys på vår journalistikk og våre redaksjonelle prioriteringer. Likevel er det noen påstander rundt Lars Johnsens innlegg og insinuasjoner som fortjener en kommentar.

Lars Johnsen var en periode vikar og frilanser i Budstikkas sportsredaksjon, og forlot redaksjonen i august 2011 i sinne over det han opplevde som en refusjon av et manus vedrørende Stabæk. I den forbindelse har vi lyst til å presisere hva som ble lagt til grunn.

I august 2011 ble jeg som overordnet ansvarlig for Budstikkas sportsredaksjon forelagt et manusutkast fra Lars Johnsen av Budstikkas sportsleder. Lars Johnsen var ikke til stede på dette møtet, og jeg diskuterte heller aldri saken direkte med han, ettersom han nesten umiddelbart etter forlot redaksjonen.

Manuset vi vurderte samsvarer godt med det manuset som ble publisert på Josimar.no og som fortsatt ligger ute. Her fremgikk det at styremedlemmer og sportslig leder i Stabæk også satt med eierinteresser i selskapet som eide rettighetene til klubbens spillere. Dette i strid med FIFAs regelverk.

Under gjennomgangen mellom sportsleder og meg var det min klare vurdering at det manuset forelå hadde potensial til å bli en god sak, men at det var vesentlige svakheter som det måtte jobbes videre med.

Med forbehold om å huske alle detaljer fra et møte i august 2011 hvor det ikke ble tatt notater var dette svakhetene:

o   Dokumentasjonen bygde i stor grad på en epost fra lovavdelingen i FIFA. Problemet med denne eposten var at den var usignert, og vurderingen derfor at vi måtte jobbe videre med FIFA for å få en offisiell uttalelse fra en navngitt person, ikke nøye oss med en generell henvisning til regelverket.

o   En vesentlig kilde manglet på det daværende tidspunkt: Norges Fotballforbund. Her tar jeg et forbehold  om at jeg husker riktig, det kan også ha vært at vi vurderte at NFF-kommentaren i manuset var for generell og måtte bli mer konkret.

o   To andre sentrale kilder var advokatene Kenneth Leren fra Kristiansund og Lars Petter Storjord fra Trondheim. Begge ble presentert som eksperter på idrettsjuss, men ingen av disse var kjent for oss i vår redaksjon på det daværende tidspunkt. Vi mente derfor det var viktig å kvalitetssikre deres relevans og kompetanse, for å sjekke om vi burde bruke dem eller andre eksperter til å kommentere saken, aller helst lokale kilder.

o   Manuset var ikke strukturert og gjennomarbeidet nok. Det ble opplevd at kjernen i problemstillingen først kom nede på side 2 i manuset.

o   Jeg husker ikke om vi diskuterte hvorvidt vi også måtte jobbe videre med dokumentasjon i Stabæk-ledernes ulike roller, eller om dette bare var hvordan vi eventuelt skulle illustrere det, dersom vi trykket saken.

På det tidspunktet manuset forelå befant Stabæk seg i en dyp krise. De var på konkursens rand, og ble gjennom prosessen senere den høsten kastet ut av Telenor Arena. I denne perioden hadde Budstikka en massiv dekning av Stabæk, og oppslagene var gjennomgående av kritisk og negativ karakter for klubben. I denne perioden ble det selvsagt også diskutert omfanget av dekningen og hvilke saker som skulle prioriteres. Disse diskusjonene ble gjennomført med den temperatur og engasjement en redaksjon skal ha, og selvsagt med ulike innfallsvinkler.

Jeg tror svært mange lokale mediehus og deres sjefredaktører har kjent på det dilemmaet av å stå et idrettslag nær, og klare balansen mellom kritisk dekning og det å ønske lokalidretten det beste. I slike situasjoner vurderer du noen ganger saker riktig, andre ganger feil, men jeg er den dag i dag av den oppfatning at Lars Johnsens manus i sin eksisterende form ikke burde publiseres.

I ettertid vet vi at Lars Johnsen tok med seg manuset og publiserte det på Josimar i stedet. Vi vet videre at han nå, snart to år etter, har kommet med et blogginnlegg basert på en helt ordinær avgjørelse i sportsredaksjonen sist uke om ikke å prioritere en sak. Her spør han seg om noe av det Budstikka skriver er til å stole på. Å heve seg til doms over integriteten til ekskolleger på denne måten sier mye om Lars Johnsens egen vurderingsevne. Det samme måten han særdeles selektivt siterer fra interne redaksjonsseminarer.

Dag Otter Johansen, redaktør Budstikka.no