— For noen uker siden skulle det søkes om gravepakker. Da sto de nesten og siklet rundt bordet vårt, sier Henrik Hylland Uhlving, utviklingssjef for digitale tjenester i Bergens Tidende.
Bord 4
Sammen med fire andre utgjør han gruppen som kaller seg Bord 4 - fordi de er det fjerde bordet i redaksjonslokalet. Tove Knutsen er utviklingssjef for multimedia, Lasse Lambrechts og Thomas Orten er multimediejournalister og Christian Lura er journalist og brettutvikler. Akkurat nå har de også technical trainee Robert Borowiec inne.
Diplomvinnerne Faktasjekk, Døden på veiene II og Spillet om klimakronene har alle blitt til med god hjelp fra denne gjengen. Da Bergens Tidende fikk SKUP-diplom for Faktasjekk var det 13 år siden avisa hadde vunnet noe på gravekonferansen.
— Å vinne har gjort noe med tenkemåten i redaksjonen. Sakte, men sikkert har BT blitt bevisst på at fremtiden er digital, sier Lura.
En ny yrkesgruppe
Bord 4 skal løfte den digitale presentasjonen av Bergens Tidenes journalistikk, og slik gjøre den mer tilgjengelig for leserne. De skal også utvikle og lære resten av redaksjonen å bruke digitale verktøy, og bidrar selv på prosjekter som krever mye datateknisk arbeid.
— De store prosjektene er heller unntaket enn regelen. Vi ser etter digitale muligheter i alle saker, og er en del av den daglige driften. Vi må følge med som alle andre, og kaste oss rundt når det skjer store ting, forklarer Knutsen.
Det de gjør er å programmere. Generelle ting som kan brukes opp igjen, som tidslinjer. Men også skreddersydde verktøy som brukes i arbeidet eller til å presentere saken. Til «Spillet om klimakronene» laget Lambrecths et program, en robot, som hentet ned akkurat den informasjonen de ville ha fra nettsider fullstappet med data. Dette kunne blitt gjort manuelt også - men det ville tatt mye lenger tid.
— Data og programmering er mer evolusjon enn revolusjon. Jeg ser det ikke som et skille mellom det nye og gamle. Det må fortsatt være kvalitetsjournalistikk, men å kunne lese og bruke data er viktig når stadig mer informasjon lagres i datasystemer, sier Lambrechts.
Han ser på seg og resten av Bord 4 som en ny yrkesgruppe i redaksjonen.
— Jeg ser på dere som nerder med sosiale antenner, sier Lura og får gjengen til å humre.
Delingskultur
Samarbeid er et stikkord for Bord 4. De snakker mer som en gruppe enn som enkeltpersoner, og alt de gjør synes å involvere noen utenfor Bord 4. De er også opptatt av å dele det de lager med alle.
— Jeg har en drøm om at andre skal få saker ut av å bruke vår database. Vi har jo ikke ressurser til å gå gjennom alt, sier Lambrechts.
— Jo mer vi kan dele, jo bedre, sier Lura.
Ellers er journalistene på Bord 4 som alle andre: de leter etter de gode historiene, etter det samfunnsnyttige, etter den viktige og riktige informasjonen. De analyserer, systematiserer og presenterer. Og for dem som andre er tid den største utfordringen.
— Samtidig kan arbeidet vårt være tidsbesparende. Vi kan lage et program som gjør jobben langt raskere enn om man skulle gjort det manuelt, skyter Orten inn.
Flere av prosjektene har fått noe som kan minne om evig liv i journalistisk forstand. Faktasjekk skal i gang igjen til stortingsvalget, og databasen med klimakvoter og -kroner skal oppdateres årlig. Gårsdagens nyheter er ikke lenger dagens innpakkingspapir når de er digitale.
Prøving og feiling
Ansvarlig redaktør Gard Steiro mener det var i 2009 at BT satset digitalt for alvor.
— Etter at gamle Media Norge samlet utviklingskraften i en felles digital enhet, fikk utviklerne som ble igjen i BT mulighet til å konsentrere seg om redaksjonelle prosjekter. De ble ikke lenger sett på som en form for teknisk støtteavdeling, men journalister med svært verdifull spisskompetanse.
Samme år fikk BT SKUP-diplom for Faktasjekk, et rent digitalt prosjekt som kun brukte papiravisen til oppfølgersaker. Lura beskriver det som et turning point. Fra da av har det vært en vilje til å la Bord 4 prøve, utvikle og rydde ny grunn.
— Det var også første gang vi tok sosiale medier på alvor. Vi ville motbevise tanken om BT som en traust, arrogant dame som ikke vil snakke med leserne. Vi brukte sosiale medier aktivt til å spørre etter hjelp og til research, men også til å ettergå informasjonen når den først lå ute. Det var en helt ny måte å tenke på for oss, som vi har tatt med oss videre.
Å vinne SKUP-diplom for heldigitale prosjekter er også er noe helt nytt. Med unntak av VGs multimediale prosjekt om Kvinnedrap fra 2007 er BT alene om å få pris for graveprosjekter som bruker nettet som hovedkanal. Det har ikke skjedd uten omveier.
— Vi har feilet en god del. En del av jobben vår er også å lete etter nye verktøy som kan brukes. Flere ganger har vi trodd vi har funnet gull, for etter noen uker med programmering å innse at det er ubrukelig, forteller Lambrechts.
Lønnsomt å eksperimentere
Steiro understreker at Bord 4 ikke kan gjøre akkurat som de vil, men at de har frihet både til å tenke nytt og teste interessante ideer.
— Vi tror det er viktig å eksperimentere i den fasen BT og mediebransjen er i akkurat nå. Mulighetene til å fornye og utvikle journalistikken er enorme. Om vi skal lykkes, må vi utforske mulighetene ny teknologi gir oss – og vi må tåle å gå på trynet noen ganger. Vi lærer minst like mye av feilene våre som suksessen.
Han har ingen tall på hvor mye penger de bruker, men sier det er en betydelig sum. Nå utvider de satsingen ved å lyse ut to nye stillinger. Men lønner det seg?
— Det spørsmålet kan man stille om store deler av journalistikken vår om man bryter den ned til sin minste bestanddel. Er kvalitetsjournalstikk på nett lønnsomt? Er det lønnsomt å utvikle nye metoder? Er det lønnsomt å eksperimentere med ulike fortellerteknikker? Ja, mener jeg. Vi vet at leserne setter pris på dette innholdet, og vi føler oss trygge på at denne journalistikken er en viktig del av fremtiden vår.
