Arnt Sommerlund. Foto: Birgit Dannenberg
Usikkerhet rundt holdningskampanje
Medieorganisasjonenes nye kampanjeleder lover at han ikke blir en PR-figur som forsvarer overtramp og dårlig kvalitet.
Den nye borgerlige regjeringen har signalisert kutt i pressestøtten og innføring av felles lavmoms for papiraviser og digitale medier. Det kan bety enda tøffere tider for kvalitetsjournalistikken, i alle fall inntil de digitale mediene får økt sin inntjening betydelig.
Medieorganisasjonene kjører nå løs med en felles dugnad for å styrke den seriøse journalistikkens kår her i landet. Prosjektet har foreløpig arbeidstittelen «Kampanjen for journalistikken».
Les også: Spar oss for festtaler.
Bærebjelke
– Uten journalister hadde samfunnet vært fattigere. Vi ønsker å oppnå større oppmerksomhet rundt journalistikken som en viktig bærebjelke i et fullverdig demokrati.
Dette er ifølge prosjektleder Arnt Sommerlund hovedoppdraget for ham selv og styringsgruppa for kampanjen, som har fått 250.000 kroner i støtte fra Fritt Ord.
Sommerlund startet i prosjektstillingen 1. oktober og skal fullføre jobben innen utgangen av 2014.
– Hva er det egentlig som har skapt behovet for en slik kampanje?
– Vi opplever i dag en teknologisk endring som gjør at alle i utgangspunktet kan publisere. Vi ønsker å fortelle forskjellen på det som ikke er journalistikk blant alt som publiseres, og det som er det. Vi vil vise fordelen med å følge journalistikkens metode og bruke den etiske verktøykassa. Journalistikk innebærer å søke og undersøke informasjon, vurdere kilder og fakta, prioritere, sette sammen, publisere og formidle.
Veilede og forklare
Sommerlund understreker at journalistene har en viktig jobb både med å veilede folk og med å forklare samfunnsendringer.
– Vi så jo i forbindelse med 22. juli 2011 at mange fikk de første meldingene om hendelsene via SMS og sosiale medier. Men nasjonen hadde et enormt behov for å prøve å forstå, forklare og fortolke det som skjedde. Da klarte journalistikken virkelig å vise hva som er dens samfunnsoppdrag, ved å sette hendelsene i perspektiv slik at vi kunne tolke det på den norske måten.
– Det gjorde befolkningen og politikerne på en måte som vakte oppmerksomhet langt utenfor landegrensene. Her bygger jeg blant annet på NJ-rådgiver Trond Idås og hans ferske bok «Krevende oppdrag».
Stipender
Samtidig med kampanjestarten kommer det fra flere hold signaler om at kvalitetsjournalistikken er verdt å satse på. 11. oktober ble det gjennom journalisten.no kjent at avtroppende kulturminister Hadia Tajik ønsker en ny stipendstøtteordning for kvalitetsjournalistikk. Det gjenstår å se hva den nye regjeringen gjør med saken.
Denne uka ble det også kjent at dokumentar- og gravemagasinet Plot har utvidet staben med en daglig leder, Rune L. Torgersen.
– I en tid hvor journalistikken er klikkdrevet og «The Fox» dominerer nyhetsbildet fullstendig, synes jeg det er spennende å bidra til å gi kvalitetsjounalistikken bedre rammer, sier Torgersen i en pressemelding.
NJ-initiativ
Det var Norsk Journalistlag som tok initiativet til journalistikkdugnaden. I en uttalelse fra landsmøtet i mars i år uttrykte NJ bekymring for den journalistiske kvaliteten, som følge av at mediehusene nedbemanner og samtidig øker den journalistiske produksjonen på nye og gamle plattformer.
«Mediene må kunne sette seg høye journalistiske mål og ha bemanning og ressurser til å avsløre de viktige sakene, stille de kritiske spørsmålene og granske samfunnets makthavere. Mange journalister opplever i stedet økt produksjonspress, manglende ressurser og press for kvantitet fremfor kvalitet. Vi advarer mot at brukertall blir målestokken på viktigheten av journalistikken for samfunnet», het det i uttalelsen.
Unge og kritiske
Journalistikkampanjen skal i utgangspunktet henvende seg til et bredt publikum, men vil i praksis rette seg spesielt mot noen målgrupper.
– Foreløpig har vi definert at det er viktigst for oss å treffe unge via skolen, samt å være med på markeringen av grunnlovsjubileet neste år. Vi ønsker å komme inn som en del av opplæringsopplegget for elever i videregående skole og kanskje også på siste trinn i ungdomsskolen. Vi vil gjerne bidra til å gjøre ungdommen til gode, men kritiske mediebrukere, sier Sommerlund.
Prosjektlederen understreker samtidig behovet for å overbevise de unge brukerne om at det er verdt å betale for god journalistikk. Journalistikkens ideelle verdier skal også formidles til beslutningstakerne som bestemmer rammevilkårene for norske medier.
Advarsler
Journalistikkprosjektet har allerede blitt livlig debattert på den nyopprettede Facebook-siden. Enkelte garvede mediefolk var tidlig ute med advarsler mot å formidle en selvforherligelse av journalistikken, eller å starte en forsvarskampanje for journalistikk som bransjen bør være mindre stolt av.
– Blir du en PR-figur som nå skal gå ut og forsvare journalistiske overtramp?
– Vi må selvsagt unngå at det skjer. Vi må sørge for å forholde oss til at journalistikken er et håndverk, og at det i likhet med andre bransjer finnes dårlige håndverkere hos oss. Vi har ikke tenkt å påta oss en rolle som refser, men håper å bidra til å heve den totale kvaliteten på journalistikken.
Bevisstgjøring
Sommerlund sier at krav fra publikum om å skjerpe journalistikken kan gjøre det aktuelt å utvide kampanjen med en intern bevisstgjøring av journalister og redaktører, når det gjelder å forbedre fag, metode og etikk.
– Jeg tror det kan skape større forståelse for journalistikken og medienes rolle i samfunnet om vi forklarer hvorfor vi gjør som vi gjør. For eksempel hva som er bakgrunnen for at vi offentliggjør navn på tiltalte, eller at vi ikke gjør det.
