-Mister troverdighet

Fredag ble Sørlandets pressepriser utdelt. Vinner i klassen Årets foto var Erik Holand fra Agderposten. Under prisutdelingen ble det kjent at bildet var behandlet i Photoshop.

– Alle mine bilder er behandlet i Photoshop. I dette bildet har jeg blurret litt i bakgrunnen på vinduene, sier Holand.

Holand bekrefter at bussen sto stille da bildet ble tatt. Efekten av å bruke blur-filteret på vinduene er at det ser ut som den er i fart. 

Juks

Leder Sveinung Ystad i Pressefotografene klubb synes denne graden av bildebehandling er problematisk.

– Hovedregelen innen norsk fotojournalistikk at man ikke skal legge til eller fjerne elementer i bilder. Å legge til uskarphet i et bilde, slik fotografen har gjort her, er juks etter min mening. Ikke minst gjør det at et ellers godt bilde mister troverdighet. Her kunne fotografen gjort flere andre grep for å få det uttrykket han ønsket, ved å justere lyshet og kontrast.

Det er ikke selve bruken av bildebehandlingsverktøy Ystad er kritisk til. Justering for å få det bildet man vil ha viser han til at er helt vanlig.

– Alle fotografer bruker photoshop for å ferdigstille sine bilder. Justering av kontrast, lyshet og fargemetning i hele eller deler av bildet for å få det uttrykket man ønsker er helt vanlig. Bildejournalistikk er imidlertid som all annen journalistikk, det handler om troverdighet.

Ingen diskusjon

Juryleder Espen Egil Hansen forteller at juryen ikke hadde informasjon om at bildet var behandlet i forkant av prisutdelingen. Han kan heller ikke huske noen diskusjon rundt den digitale behandlingen av verken vinnerbildet eller de andre nominerte.

– Vi oppfattet dette som en god reportasje, og hadde ikke noen spesiell diskusjon rundt bildebehandlingen. Vi forutsetter at bildene gir en rimelig fremstilling av virkeligheten, og holder en etisk journalistisk standard. Det sentrale i bildet er motivet. Alle bilder i dag er elektronisk behandlet.

Uklare grenser

Noen videre vurdering av vinnerbildet vil han imidlertid ikke gjøre uten å ha det foran seg igjen. Heller ikke leder Liv Ekeberg i Agder journalistlag vil uttale seg om bildet direkte. Hun påpeker også at det ikke står noe i retningslinjene for prisen om bildemanipulering. På generelt grunnlag synes hun derimot det vil være interessant om man kan enes om hvor grensene for nyhets- og reportasjefoto skal gå.

– Behandling er et upresist ord, og det er stor forskjell på å justere skygge og kontrast og det å gjøre en grå himmel blå. Vi trenger en debatt om hvor mye triksing som skal være tillatt før et bilde skal merkes som manipulert. Det handler om den journalistiske troverdigheten.

Erik Holand ønsker også en debatt velkommen. Han er selvsagt uenig i at det er noe problematisk med hans eget bilde, men han mener det er fint at det blir en diskusjon rundt de journalistiske gråsonene. Retorisk spør han: Hva er virkelighet?

– Du endrer ikke en situasjon ved å forsterke og forbedre den. I det øyeblikket vi dirigerer en person til å gjøre noe for å få et bedre bilde, har du derimot forandret virkeligheten. Han satt og lå sånn som på bildet. Det er autentisk. Og så lenge jeg ikke endrer situasjonen, ser jeg ikke at det er problematisk.

Ikke i nyhetsbilder

Han er imidlertid klar på at dette gjelder reportasjefoto. En sjanger der han mener mye handler om å sette folk inn i situasjoner som kan likne på skuespill. Da synes han det er greit å bruke mulighetene i de nye digitale verktøyene til å nærme seg kunstneriske uttrykk. 

- Jeg ville ikke gjort dette på et ulykkessted eller i en flyktningleir. Nyhetsbilder tukler jeg ikke med.