3. desember innfører det konsernuavhengige mediehuset i Arendal ett felles abonnement. Det gir abonnentene tilgang til alt innhold som produseres for både papirutgaven og de digitale plattformene.
På den måten håper ledelsen å stanse abonnementsfallet og tiltrekke seg flere nye brukere.
– Vi er veldig inspirert av det Fædrelandsvennen har gjort. Vår modell er ganske lik deres, sier Nils Gauslaa. Han er administrerende direktør for eierselskapet Agderposten Medier og dermed konsernsjef.
– Målet vårt er å snu nedgangen i antall abonnenter innen utgangen av 2014, sier sjefredaktør Morten Rød.
Gode nyheter
I dag må lesere som ønsker seg Agderposten på Android- eller Apple-mobiler og nettbrett betale for et tilleggsabonnement. Det samme må de som foretrekker papirutgaven som eavis på PC. Nå vil en abonnent hos Agderposten abonnere på innholdet – uansett hvilken plattform hun eller han ønsker å bruke.
Les mer om Agderposten og andre familieeide mediehus i denne ukes papirutgave av Journalisten.
Rød har gode nyheter til lesere som ønsker å dele enkeltartikler fra Agderposten gratis videre på sosiale medier, et tema som blant annet har vært debattert på journalisten.no de siste dagene. Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad har i motsetning til Bergens Tidende valgt en modell der ikke-abonnenter må abonnere eller betale dagspass for å få tilgang til artikler det lenkes til på Facebook, Twitter og andre sosiale medier.
Her har Agderposten valgt en annen vei enn konkurrenten i Kristiansand.
– Vi får en teknologisk løsning der våre abonnenter kan dele en sak med ikke-abonnenter. Vi har valgt å gjøre det slik, nettopp fordi vi ønsker at våre lesere skal dele. Men de som ikke abonnerer kan ikke bla seg videre til andre av våre saker. Da må de betale.
Prøver seg fram
Rød forteller at Agderposten har fulgt med på erfaringene til andre mediehus. Ledelsen har vært oppmerksom på at lukkede artikler på sosiale medier vil begrense spredningen og dermed debatten om sakene.
– Vi syntes at den begrensningen burde løses, og det har vi gjort i samarbeid med vår leverandør av publiseringsverktøy. Vi prøver oss fram på denne måten, så får vi se hvordan det går, sier Rød.
For Agderposten innebærer omleggingen at man gasser på for å utvide inntektsgrunnlaget for produksjon av journalistikk. Som frittstående mediehus, uten et konsernbasert utviklerapparat i ryggen, har Agderposten måttet utnytte egne ressurser. Men ledelsen legger ikke skjul på at de har hentet inspirasjon fra Schibsted og konkurrenten i Kristiansand.
Fant inspirasjon
Fædrelandsvennens erfaringer er så langt positive. I et innlegg på hjemmesiden til International News Media Association (INMA) mandag skriver Fædrelandsvennens nyhetsredaktør Christian Stavik at utviklingen i antall betalende abonnenter snudde etter innføringen av betalingsmur i mai 2012. Antallet økte ifølge Stavik med 2,5 prosent i løpet av fjoråret, men har siden flatet ut.
Likevel mener Fædrelandsvennen at de har om lag 10 prosent flere betalende abonnenter enn mediehuset ville hatt med den forrige forretningsmodellen. Målet er en opplagsøkning på 0,5 prosent i år.
Rundt 80 prosent av Fædrelandsvennens abonnenter har registrert seg med en digital konto gjennom Schibsteds betalingsløsning Spid.
Nettrafikken falt på kort sikt med 17 prosent. Imidlertid har den, ifølge Stavik, i høst økt med 12 prosent i forhold til samme periode i fjor.
Får alt digitalt
Til nå har Agderpostens nyhets-, kultur- og featuresaker stort sett vært forbeholdt papirproduktet. Fra 3. desember blir alt redaksjonelt innhold tilgjengelig også på nett, brett og mobil. Abonnentene får tilgang til alt.
Kun et fåtall saker, blant annet om ulykker og dramatiske hendelser, vil ligge åpent tilgjengelig for andre enn abonnentene på nett og mobil. Agderposten har hatt som policy å legge minst mulig av innholdet sitt gratis ut på nettutgaven.
– Det er en myte at det i dag er gratis å lese Agderposten på nett og mobil. De som leser gratisstoffet der vil egentlig ikke merke så stor forskjell. Vi har kun lagt ut 10-15 prosent av stoffet vi produserer gratis på de digitale plattformene. Gratisaviser har aldri vært god butikk, heller ikke på nett, sier Gauslaa.
Trenger inntekter
Agderpostens ledelse har kommet til samme erkjennelse som kolleger i andre mediehus: Kundene må ha et enkelt og oversiktlig konsept å forholde seg til, slik at betalingsviljen deres kan omsettes i inntekter.
– Vi må levere alt innholdet vårt der kundene er, sier administrerende direktør for Agderpostens avishus, Øyvind Klausen.
– Det er et viktig mål for oss å stoppe opplagsnedgangen og samtidig få betalt for journalistikken vår, sier Gauslaa.
I løpet av femårsperioden 2008-12 falt Agderpostens gjennomsnittlige papiropplag fra 23.329 til 20.808 daglige eksemplarer.
25.000 daglig
Nett- og mobilutgavene har i dag samlet gjennomsnittlig 25.000 unike, daglige brukere. I likhet med Gauslaa understreker sjefredaktør Rød at forskjellen ikke blir så stor for leserne av gratisartikler. Men de vil i tillegg til det som ligger åpent, få se alt det innholdet Agderposten tilbyr sine betalende abonnenter.
– Vi har hittil vært restriktive med hva vi har lagt ut fra papiravisen på de digitale plattformene. Nå kommer vi til å tilgjengeliggjøre alt innhold digitalt, og etterhvert øke graden av videoinnhold og livestreaming av viktige begivenheter. Vi har ansatte med erfaring fra Agderpostens nedlagte tv-virksomhet, sier Rød.
Konsernsjef Gauslaa opplyser at samme tekniske modell etter hvert vil bli innført i Agderpostens datteraviser Demokraten, Lillesands-Posten, Grimstad Adressetidende, Varden og Vennesla Tidende.
– Når vi har høstet noe erfaring med Agderposten vil vi ta stilling til tidspunktene for innføring i datteravisene.
