PFU går i baret om sitkagran

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Aftenposten har brutt god presseskikk i artikler om treplanting, med særlig fokus på sitkagran. Aftenpostens skal ha skapt «et inntrykk som ikke har  grunnlag i fakta». Men PFU har i sitt diskusjonsgrunnlag selv så grove faktafeil at konklusjonen er fattet på sviktende grunnlag og mangler troverdighet.

 En rapport utgitt av Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Skog og landskap skisserer et opplegg for å plante 1 million dekar skog på såkalt «nye arealer» på Vestlandet og i Nord-Norge.

 Riktignok konkluderer ikke rapporten spesifikt med hvilke treslag som skal brukes i dette angivelige klimatiltaket, men det er ingen tvil om at det i all hovedsak er ulike granarter det dreier seg om.

 De siste 100 år er 2,7 millioner dekar kystnatur tilplantet med gran. Omtrent 25 % av dette er utenlandske granarter, hovedsakelig den svartelista sitkagrana. Resten er norsk gran. Rapporten er tydelig på at sitkagran er eneste realistiske alternativ mange steder langs kysten på grunn av værforhold og saltpåvirkning, og sitkagran er omtalt atten ganger i rapporten. Det var med utgangspunkt i rapporten altså god grunn til å frykte at sitkagran fortsatt ville utgjøre en betydelig andel dersom planteplanene ble satt ut i livet.

 Rapporten er regelrett slaktet av en rekke tunge miljøfaglige institusjoner, miljøorganisasjoner og friluftslivsorganisasjoner. Granplantefeltene og spredningen derfra, enten det er norsk gran eller  sitkagran, utgjør en alvorlig trussel mot naturmangfold, landskapsverdier og friluftsliv, og er svært  upopulære langs kysten. Derfor kalte botanikkprofessor Knut Fægri ved Universitetet i Bergen grantrær der de ikke hører naturlig hjemme på Vestlandet for «pøbelgran», og han hadde nok både norsk gran, sitkagran og andre granarter i tankene. Å bruke to milliarder skattekroner på å plante ytterligere 1 million dekar med gran er en svært dårlig idé som ikke er forenlig med å ivareta naturmangfoldet, og er attpåtil et dårlig klimatiltak.

 Sitkagran er ekstra omdiskutert fordi den ikke engang hører hjemme på kontinentet, men kommer fra Nord-Amerika. I alle andre næringer gjør man alt man kan for å unngå å importere og spre fremmede arter som brunskogsnegl, signalkreps og furuvednematode. At Aftenposten valgte å fokusere på sitkagran i sine artikler er derfor naturlig, og har solid faktagrunnlag både i rapporten og samfunnsdebatten omkring. Riktignok har klima- og miljøministeren underveis tatt avstand fra bruk av treslaget, men tidligere var frykten for sitkagran reell.

PFU understreker at en redaksjon har full  rett til å velge en journalistisk vinkling. Artiklene er utvilsomt spisset, men det kommer likevel fram både av overskrifter, ingresser og selve artiklene at også andre granarter er inne i bildet. I den siste  artikkelen burde Aftenposten skrevet at også norsk gran er et problem, men det vil bli travle tider for mediekritikere om det skal skrikes opp hver gang en journalist ikke tar alle forbehold.

 PFUs tidvis opphissede diskusjon om saken kan sees og høres på internett. Flere utvalgsmedlemmer  forsøker å få fram at Aftenposten har løftet opp en viktig miljøsak, men en vesentlig del av diskusjonen roterer rundt en forvillelse om at rapporten ikke nevner noe om hvilke treslag som skal brukes, og at sitkagran ikke skal være nevnt «med et eneste ord». «Det står ikke engang at det trenger å være skog!» utbryter utvalgsmedlem Hadi Strømmen Lile, som hevder å ha satt seg grundig inn i rapporten med tittelen «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak».

 Det er PFUs felling av Aftenposten som ikke har grunnlag i fakta. Kan vi klage PFU inn for PFU? 

Nina Jensen  generalsekretær WWF-Norge og Christian Steel generalsekretær SABIMA