Hodet eller portemonnæen?

- Skal det være hodet eller portemonnæen som skal være den ledende kraft i pressen, spurte redaktør Ola Thommessen i Verdens Gang under oppgjøret med avisens eiere.  Konflikten dem imellom var den direkte foranledning til stiftelsen av Norsk Presseforbund, ifølge professor Martin Eide.

Spørsmålet er dessverre minst like aktuelt i dag. Det er en enkel sak å være prinsipiell og uavhengig når lommeboka svulmer. Først i økonomiske krisetider som nå får prinsippene en prislapp, og man ser hvem som skjønner verdien av dem.

Derfor er det noe trist ved utspillet fra tidligere journalist og redaktør Gunnar Bleness som i Klassekampen ber mediebransjen se mulighetene i at kommersielle aktører ønsker seg spalteplass.

Hans kunder vil nok sette en god markedspris på å få kjøpe troverdigheten til redigerte medier.  Men selv om teknologien og markedet er i voldsom endring, betyr ikke det at frie mediers eksistensgrunnlag- uavhengigheten- er i fritt fall.

Tvert imot: Vær Varsom plakaten vedtatt i Norsk Presseforbund sier «Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold.»

Så klart og entydig har mediene selv definert sitt oppdrag som en «viktig institusjon i et demokratisk samfunn», hevet over politiske, økonomiske eller andre interesser.

At kommersielle bedrifter ønsker  å spre sitt budskap og annonser i falske gevanter betyr ikke at økonomisk pressete mediehus skal  etterkomme dem. Det gjelder enten man kaller budskapet reklame, PR eller i nytale for «content marketing» eller «native advertisment».  For å henge bjella på katten: Skjult reklame er det Bleness egentlig taler for.

Skulle mediene gi etter for fristelsen, vil tap av tillit og troverdighet vil være prisen. Det er starten på slutten for redaksjonelle medier om betalt innhold skal overta for det journalistiske arbeidet.

Markedsdirektøren ville overta funksjonen til sjefredaktøren, og salgsapparatet erstatte sannhetspatruljene i redaksjonen.  Kortsiktig gevinst ville raskt undergrave den langsiktige  økonomiske bærekraften.

Mediefolk kan være uenig om mye, men heldigvis ikke om å avvise og legge uavhengigheten ut på anbud.