Stolt av The Guardian 

Det var Det juridiske fakultetet som foreslo at Alan Rusbridger ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Bakgrunnen er den viktige rollen han har hatt som ansvarlig redaktør i den britiske avisa The Guardian i forbindelse med publisering av de elektroniske dokumentene amerikanske Edvard Snowden hentet ut fra datasystemet til National Security Agency (NSA) i USA. Tidligere har avisa vært sentral i publiseringen av dokumenter fra Wikileaks.

- Vi er helt klart ikke ferdig med denne historien. Men jeg er stolt av rollen The Guardian har spilt. Vi gjorde det journalister skal gjøre, og vi gjorde det på en ansvarlig måte, sier Rusbridger.

Måtte ut

Han understreker viktigheten av å få faktane om den omfattende overvåkningen ut i offentligheten slik at det kunne debatteres. Han beskriver historien som svært kompleks med en rekke motstridende samfunnsinteresser involvert. 

- Vi viste viktigheten av å ha mektige, sterke, robuste journalistiske institusjoner. Folk som har ressursene, erfaringen og robustheten til å takle en slik historie, og til å forsvare den, sier han.

Rusbridger mener Snowdon-historien demonstrerer hvorfor ytringsfrihet faktisk er den viktigste friheten.

For redaktøren og avisa var støtten fra journalister i hele verden da The Guardian ble hardt angrepet, særlig viktig. Men han takket også varmt for doktoratet.

- Jeg mener denne æresbevisningen er en oppmuntring til journalister om å fortsette å gjøre det journalister bør gjøre. Det er også en avskrekker. Den viser at det også er folk utenfor journalistikken som anerkjenner verdien av journalistikk som dette, og som er beredt til å hedre det. Så jeg vil takke Universitetet i Oslo så mye for doktoratet og understreke hvor viktig jeg synes det er.

Tvillinger

Rusbridger føler aviser og universiteter er tvillinginstitusjoner. De står på siden, må være uavhengige og kunne tenke fritt.

- Så det henger høyt når dere anerkjenner anstrengelsene til journalister.

For noen få måneder siden ble Tha Guardian tildelt Pulitzer-prisen av Colombia University, den gjeveste journalistprisen i USA.

- Det jeg likte ved den prisen, var at den var for public service. Fordi jeg har alltid ment at journalistikken bør være en form for public service, vi skal operere i det offentliges ineteresse. 

Balansgang

I sitt æresdoktorforedrag snakket Rusbridger om hva Snowden har lært oss og om spørsmålene sakene har reist. Blant annet om komplisert balansering mellom ulike offentlige interesser. Og hvem det er som skal bestemme hvordan dette skal balanseres. 

- Snowden-saken ble en test på hvor fri folk mener ytringsfriheten skal være.

Rusbridger beskriver Snowden som en bevisst ung mann med dyp innsikt i det som foregikk, og som gjorde kloke valg da han ville avsløre de hemmelige dokumentene. 

- Han delte informasjonen med ulike typer medier og mottakere, i fire land i tre ulike verdensdeler. Han gjorde bevisste valg og brukte spillere som var i stand til å håndtere materialet. Det gjorde det også vanskelig for regjeringer å hindre offentliggjøring.

Risikerte alt

Rusbridger framhever også hva Snowden ikke gjorde. Han tok ikke kontakt med New York Times. Som varslere gjerne har gjort. Og sier grunnen er at da det ble lekket hemmelige dokumenter til avisa i 2005 om ulovlig overvåking av Bush, så valgte New York Times, etter betydelig press, å sitte på historien.

- Snowden risikerte alt, kanskje til og med livet. Og han trengte at andre også var villige til å ta risiko. 

- Han gikk heller ikke til Wikileaks eller publiserte materialet selv. Snowden hadde tro på journalistikk og han ville at journalister skulle vurdere materialet uavhengig. Publisere det de mente var viktig, sette det i en sammenheng, forklare og analysere og få i gang debatter.

Eierform

Rusbridger sier Snowden ikke hadde tro på at politikere hadde innsikt, uavhengighet eller kunnskap nok til å takle dette.

- Så han gikk til den eneste virkelig uavhengige kraften i samfunnet ved siden av akademia. Han ville ha god gammeldags rapportering og gikk til journalister.

The Guardian er eid av en stiftelse og Rusbridger mener Snowdon-saken viser at eierskap har betydning. Mange ønsket og forsøkte å stanse avisas avsløringer.

- Robusthet var viktig for å kunne forsvare oss mot sterke krefter i samfunnet som ville kneble og stanse avisa. Og stiftelsen er laget på en måte som nettopp skal motvirke knebling av redaktøren. Vi hadde dermed den infrastrukturen vi trengte for å motta dokumentene.