Farlige afrikanere
KOMMENTAR: Hvor ofte er det egentlig relevant å stadfeste at en gjerningsmann er av eksempelvis norsk, afrikansk, rumensk, asiatisk, europeisk, muslimsk eller jødisk opprinnelse?
VG fant det nylig så relevant at de opplyste om den “afrikanske opprinnelsen” fire ganger i løpet av én nyhetsartikkel. Dette skjedde i en sak hvor den pågrepne gjerningsmannen er født og oppvokst i Norge. Allerede i tittelfeltet finner man: “Oslo-politiet jager menn med afrikansk bakgrunn”. Det er nesten som om det er afrikanere generelt som er i politiets søkelys. Inntrykket som skapes er at etnisiteten er noe av det viktigste man ønsker å formidle. Dette etniske fokuset forplantet seg også videre til Aftenpostens omtale av samme sak.
Angivelse av hudfarge og etnisitet i nyhetsartikler kan være relevant i noen situasjoner. Det er eksempelvis både relevant og legitimt hvis det er snakk om en konkret etterlysning, hvor hudfargen er ett element i et signalement som faktisk kan være egnet til å identifisere vedkommende. Som en generell opplysning, eksempelvis i en sak hvor en gjerningsmann allerede er pågrepet, er det derimot grunn til langt større varsomhet. Årsaken er at opplysninger om etnisk minoritetsbakgrunn fester seg ved saken i langt større grad enn hvis gjerningsmannen har etnisk majoritetsbakgrunn, noe som normalt ikke nevnes i det hele tatt.
Sakens kjerne er en brutal gjengvoldtekt, hvor en jente ble voldtatt av flere menn. Alle andre forhold i saken blekner nødvendigvis sammenholdt med dette. Det er heller ingen tvil om at gjerningsmennene må pågripes og straffes. De redaksjonelle valgene som ulike nyhetsmedier foretar, er likevel ikke uten konsekvenser. Når man framstiller saken med et så sterkt etnisk fokus, går man langt i å implisere nordmenn med afrikansk bakgrunn generelt.
Når slik etnisk identifisering gjentas mange nok ganger, skapes en særlig klangbunn i den offentlige bevisstheten. Hvert nytt oppslag blir i noens øyne en bekreftelse på en gruppes kriminelle karakter. Det er tross alt ikke uten grunn at VG framhevet den afrikanske opprinnelsen så mange ganger, mens de i en artikkel om en etnisk norsk gjerningsmann trolig ikke ville ha nevnt etnisiteten overhodet. Deler av lesermassen vil trolig lese og dele en artikkel som dette oftere simpelthen på grunn av det etniske fokuset. Er det slik at VG spekulerer i dette, mer eller mindre bevisst?
De som får merke konsekvensene av slike redaksjonelle valg, er spesielt minoritetsungdom som allerede opplever betydelig diskriminering på ulike samfunnsarenaer, ikke minst på arbeidsmarkedet. Vi vet at ungdom med afrikansk opprinnelse er særlig hardt rammet. Det bør være et enkelt ideal at nyhetsdekningen – så vidt mulig – ikke bidrar til å øke samfunnsproblemer som mange mennesker allerede sliter med.
Rune Berglund Steen, leder, Antirasistisk Senter
Thomas Prestø, leder, Agenda X, Antirasistisk Senters ressurssenter for ungdommer