Urettferdig for utenlandsstudenter

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Dagsavisens Rikke Bjurstrøm har sitt på det tørre etter at en praktikant måtte gå da redaksjonsklubben reagerte på at utenlandsstudenten ikke fikk betalt.

Dette er en sak NJ må rydde opp i. Hvis de mener studenter fra utenlandske læresteder skal ha betalt må de forsøke å endre avtalen med MBL. Skal alle parter følge avtalen slik den er nå, vil journaliststudenter fra utlandet få et automatisk nei på forespørsel om praksisplass i Norge.

Og kanskje er det nettopp en slik situasjon NJ vil ha. Jeg har liten forståelse for at de ikke allerede kjenner til at det er vanlig å ikke betale praktikanter fra utlandet. Det har aldri vært noe hemmelighetskremmeri rundt det, og burde vært oppdaget tidligere.

Hadde ikke Dagsavisens redaksjonsklubb grepet inn, ville ikke studenten i artikkelen blitt satt på gaten. Alle fremtidige utenlandsstudenter som ønsker praksis i Dagsavisen er også utestengt. Selv om det ikke eksisterte noen formell kontrakt mellom Dagsavisen og studenten, går jeg ut fra at begge parter var innforstått med at lønn ikke var en del av avtalen. Hun var antakelig sjeleglad da hun fikk komme og jobbe for Dagsavisen.

Jeg har selv studert i Storbritannia og kan skrive under på at vi ikke møter åpne armer her hjemme. Jeg hadde praksis i et større kringkastingsselskap i hovedstaden. At jeg ikke skulle ha betalt for jobben jeg gjorde var avgjørende for å få praksis hos dem. Nærmere et dusin andre mediebedrifter, nasjonale og lokale, ville ikke ta imot en student fra utlandet, selv uten betaling. Jeg mottok mange dårlige unnskyldninger!

Ved britiske læresteder er det gjerne et premiss at studenten ikke skal ha betalt for utplasseringen. Det er ikke slik at vi selger oss billig for å få innblikk i det norske miljøet. En student i Storbritannia må dessuten skaffe praksisplassen sin selv. De fleste av oss må finne jobb på egen hånd. Å finne praksis blir derfor sett på som en del av læringsprosessen. Ved fem norske læresteder blir praksisplassene servert studentene på sølvfat.

Bjurstrøm unnskylder seg at hun ikke kjenner lærestedet og at studenter fra utlandet ikke er oppdatert på det som skjer i Norge. De fleste vestlige land, med unntak av Norge, har flere uavhengige systemer for kvalitetskontroll av sine skoler. Rangering og kommentarer samt anmeldelser fra aviser er lett tilgjengelig. Flere av skolene nyter internasjonal anseelse og er utvilsomt av langt høyere kvalitet enn de norske lærestedene. At studenten er oppdatert på det norske nyhetsbildet bør være en selvfølge når du studerer journalistikk, uansett hvor i verden. Med dagens hjelpemidler er det en lett sak og ingen unnskyldning for en redaktør.

Utenlandsstudentene begynner å bli mange og farlige for norske journalister i et lunkent arbeidsmarked, så det er beleilig at de nå blir presset ytterligere ut i kulden. Måtte denne krigen snart ta slutt.

Powered by Labrador CMS