Fævennen furter

I to år har det vært totalt non-communicado mellom Fædrelandsvennen og Andreas Thorkildsen. Kristiansanderen Thorkildsen er et av våre største friidrettstalenter, og han er en av få nordmenn som kan komme på medaljeplass i VM i Paris. Han innehar verdensrekorden i spyd for juniorer, og rankes som nummer seks i verden i år. Ingen annen norsk friidrettsutøver har i dag en tilsvarende ranking i sin idrettsgren.

Mulighetene for at Andreas Thorkildsen kan gjøre det stort i Paris i dag er altså til stede, men Fædrelandsvennen er ikke der. Det er kvalifisering i spydkast i dag og finale søndag, men i Fædrelandsvennen fattet de en prinsippavgjørelse for vel to uker siden, om at de ikke dekker årets friidretts-VM.

– Jeg beklager situasjonen, men vi kommer ikke i kontakt med Andreas. Når vi ikke er sikret et intervju med ham under VM, kan jeg ikke forsvare å dra til Paris, sier Svein Enersen, leder for sportsavdelingen i Fædrelandsvennen.

– Og hva gjør dere hvis Andreas Thorkildsen i dag virkelig slår til med et kjempekast mens dere sitter hjemme i Kristiansand og furter?

– Vi furter ikke, og gjør han det bra, så får vi gjøre det beste ut av det. Vi bruker NTB, sier Enersen.

«Bare drid» i Fævennen

Faren til Andreas, Tomm Thorkildsen, sier til Journalisten at Fædrelandsvennen er gjennomgående negativ, og at de opptrer brutalt mot en meget ung idrettsutøver.

Fædrelandsvennen skriver det man på godt kristiansandsk vil si er «bare drid» om sønnen, mener han.

– Fævennen viser ingen forståelse for at Andreas fortsatt er en meget ung mann. De har kjørt noen grisete saker siden han var 18-19 år.

«En ny Fagernæs?»

Det er særlig to episoder Tomm Thorkildsen mener er uakseptable, og som er årsaken til at sønnen fullstendig avviser enhver kontakt med Fædrelandsvennen. Det ene gjelder et oppslag for to år siden, der avisen fulgte opp et anonymt tips som knyttet Andreas Thorkildsen til nå avdøde Pål Arne Fagernes. Hverken far eller sønn Thorkildsen vil tilgi at Fædrelandsvennen på trykk stilte spørsmålet om Andreas var en ny Fagernæs.

Den andre episoden er fra junior-EM i Italia i 2001. Andreas ble nummer to, men var likevel svært misfornøyd. Etter medaljeutdelingen løp han til garderoben og nektet å snakke med noen. Fædrelandsvennens overskrift: «Skuffet Andreas fikk sølv – og forsvant».

Naturlig vinkling

Sportsleder Svein Enersen stiller seg uforstående til kritikken. Han sier at når Andreas gjør en kjempeprestasjon og blir nummer to i EM, men likevel er så skuffet at han nekter å snakke med journalister og trenere, så er det en naturlig og korrekt journalistisk vinkling å fokusere nettopp på det. Han står derfor hundre prosent inne for avisens overskrift.

– Når det gjelder den andre saken med kobling til Fagernes, så var det faktisk Dag Kaas i Olympiatroppen og Per Øyvind Mørk i Friidrettsforbundet som stilte spørsmål ved hans holdninger og atferd, og da var det naturlig for oss å spørre om de fryktet en ny Fagernes, sier Enersen.

Enersen medgir at avisen ikke greier å få en dialog med spydkasteren. Avisen har lagt saken fram for Norges Friidrettsforbund og Olympiatroppen for å få hjelp til å løse opp den fastlåste situasjonen.

– I forbindelse med at vi kontaktet forbundet, gikk jeg gjennom alt vi har skrevet om Andreas, og jeg vil påstå at minst 95 prosent er positivt, sier Enersen, som understreker avisens rett til også å være kritisk, når det er påkrevd.

Lokalavis, ikke riksavis

Tomm Thorkildsen synes det er trist at Fædrelandsvennen skriver negativt om sønnen, mens for eksempel riksavisene er positive.

– Vi er oppvokst i denne byen og Fævennen er liksom vår avis. Andreas føler seg dolket i ryggen, på hjemmebane, sier faren.

Svein Enersen har likevel meget god samvittighet for det avisen gjør.

– Vi følger Andreas på en helt annen måte enn riksavisene, på godt og vondt. Hos oss får han kjempesaker når han gjør det bra, men han må også tåle at vi skriver om og gjenspeiler de gangene han gjør det mindre bra, sier Enersen.