Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Advokat Erik Myhr Nilsen skriver om min bonus i et innlegg i Journalisten og antyder at jeg redigerer våre medier etter det som er best for min egen lommebok. Første gang jeg hadde med advokaten å gjøre mener jeg må ha vært da han troppet opp i BT med en klient som ville klage på en restaurantanmeldelse for noen år siden. Senere har kontakten vært mer sporadisk, og aldri hjertelig.
Spørsmålet han tar opp denne gangen er likevel relevant, det skal han ha. Først et par korrigeringer av fakta i det Myhr Nilsen skriver: Det er ikke riktig at styret fastsetter min bonus bare etter økonomisk resultat. Bonus fastsettes skjønnsmessig etter tre kriterier: Økonomien i bedriften, opplag/lesertall/nettbruk/seertall og generell oppfyllelse av strategiske mål.
Det er heller ikke riktig at det ikke har vært satset på redaksjonen i BT i de årene jeg har hatt bonus. Det er vel riktigere å si at det aldri har vært satset mer enn i disse årene. Redaksjonens budsjett økte med 22 millioner kroner, eller 15 prosent, fra 2004 til 2006. Det har blant annet vært satset på et lørdagsmagasin og på en langt sterkere nett-tjeneste.
Når det gjelder forholdet mellom meg og styret svikter Myhr Nilsens resonnement på et vesentlig punkt. Mens han later til å tro at styret i BT mener at et minst mulig redaksjonelt budsjett er av det gode, er det i virkeligheten slik at styret i BT har oppmuntret til redaksjonell satsing – både i papiravisen og i digitale kanaler. Dette gjelder ikke bare satsinger på den lette og underholdende journalistikken, men også på den mer ressurskrevende og vesentlige journalistikken. Forklaringen på dette er rett og slett at det er bra for business i BT å satse på det seriøse, ganske enkelt fordi det er dette leserne oppfatter som vår unike styrke i vårt område. I løpet av mine ni år som sjefredaktør har jeg fått tilslutning fra styret i samtlige forslag om tyngre redaksjonelle satsinger. I perioder med svakere økonomi og behov for sparing har det også vært betydelig forståelse for å skjerme redaksjonen så mye som mulig.
Myhr Nilsens spekulasjoner om at jeg skulle skjerme styremedlemmene, og styreformannen spesielt, når det gjelder den kritiske journalistikken, får meg til å smile i skjegget. Jeg foreslår at han tar en telefon til styreformannen vår. Det er grunn til å tro at den samtalen ville kaste et forklarelsens lys over denne misforståelsen.
