Min Áigi snekrer nye samiske ord

Journalistikk på samisk er en tidkrevende affære. Mye må oversettes fra norsk, men journalistene mangler både språklig trygghet, retteprogram og ikke minst ord. Storsamfunnets langvarige fornorskningspolitikk får mesteparten av skylda for det.

Halvspråklige

For selv om de fire journalistene i avisa Min Áigi i Karasjok har samisk som førstespråk, lærte tre av dem først å lese og skrive morsmålet i voksen alder.

– Jeg lærte ikke samisk skriftspråk før jeg var tjue år, sier journalist Ammun Johnskaring (50).

– Det betyr at jeg må jobbe mer med språket når jeg skal skrive en sak, jeg er ikke helt fortrolig med verktøyet. Jeg pleier å si at min generasjon er halvspråklige individer. Vi har verken lært samisk eller norsk ordentlig. Da vi begynte på skolen kunne vi bare samisk, men der gikk alt på norsk. Og konsekvensen var at samisken vår ikke utviklet seg.

Finner ord

Mange er mer eller mindre selvlærte i skriftlig samisk, men fungerende redaktør Svein Nordsletta (55) har bøtt på folkeskolens mangler ved å studere samisk på Universitetet i Oslo. Utdanningen hjelper likevel lite mot mangelen på ord. Det er nemlig ikke bare usikkerhet om samisk rettsskriving og syntaks som gjør produksjonen ressurskrevende. Journalistene må også finne fram til nye samiske ord og uttrykk hver dag.

– Vi bruker mye tid på å finne høvelige samiske ord når vi oversetter fra norsk. Ofte tygger vi på ordene i fellesskap, sier Nordsletta.

Ord for moderne ting

Johnskaring forteller at de daglig snakker om ord og hva man kan bruke i ulike sammenhenger.

– Samisk er ikke et teknisk eller akademisk språk, og vi mangler ord for moderne ting. Da må vi prøve å lage nye ord eller spørre språkrådet eller andre om råd, sier Johnskaring.

For den samiske ordboka inneholder på langt nær alt journalistene trenger når de skal skrive ut en sak, eller oversette leserinnlegg, pressemeldinger eller annonsetekster, som i ni av ti tilfeller kommer på norsk. Bortsett fra selve nyhetsformidlingen føler redaksjonen at språkrøkt er den aller viktigste oppgaven de har som journalister.

Ikke norsk

– Avisa har som en klar målsetting at norske ord ikke skal forekomme i avisa. Mange norske ord sniker seg inn i muntlig tale fordi folk er sløve. Vår hensikt er å få våre lesere til å oppdage at det er mulig å formidle nyheter på samisk, selv om det i dagligtalen foreløpig ikke finnes aktive ord om et emne. Da kan vi få folk til å stoppe opp og tenke at man faktisk kan si ting like bra på samisk, sier Nordsletta.

Han understreker at det ofte handler om å finne fram til ny bruk av eksisterende ord.

– Ta for eksempel det norske ordet «oversikt» brukt i statistisk betydning. I utgangspunktet har vi ikke et sånt ord på samisk. Men vi har et ord som beskriver oversiktlighet når man ute i naturen kommer opp på en høyde. Nå bruker vi det ordet i overført betydning.

Utfordrende oppgave

Johnskaring synes ordmakeriet er en utfordrende og krevende oppgave.

– Vi har egentlig et stort ansvar, og det ligger i bakhodet hele tida at vi har en viktig oppgave å gjøre.

Nordsletta har ingen klar formening om hvor mange nyord redaksjonen foreslår overfor språkrådet, som er organet som til slutt godkjenner ord. Men som et ledd i et lite prosjekt sendte de inn ca. 100 ord i mai.