Minoritet i medieskyggen

Kristendommens opphav er Midtøsten. I dag forfølges kristne i denne delen av verden. – Vi havner i skyggen av den store konflikten mellom islam og Vesten, sier den egyptiske biskop Thomas.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Biskop Thomas representerer den største koptiske grupperingen i Egypt. Anslagsvis ti prosent av landets befolkning er kristne. Ordet «kopter» betyr egentlig egypter. En gang hadde de sitt eget språk, men siden araberne erobret landet på 600-tallet, har kopternes språk og religion blitt fortrengt. Nå har ikke biskop Thomas lov til å undervise i koptisk på bispedømmets egen skole.

Kopterne har altså århundrelang erfaring i å være et religiøst mindretall. Dette i likhet med kristne menigheter andre steder i Midtøsten. Libanon, Palestina, Israel, Syria og Irak har alle en betydelig kristen befolkning, som i varierende grad blir utsatt for diskriminering av det religiøse flertallet. Særlig i krigs- og konfliktsituasjoner er det vanskelig for kristne i Midtøsten. Hvilket har ført til en utstrakt emigrasjon og prosentvis nedgang i antall kristne de siste tiårene.

– De kristne deltar ikke i konfliktene. De forlater heller landet og forsøker å finne et annet sted å bo. Også i Egypt er det mange kristne som emigrerer, sier biskop Thomas til Journalisten, på telefon fra Egypt.

Kristne ligger lavt

At de kristne minoritetenes situasjon er ukjent for mange, skyldes delvis at de har lært seg å ligge lavt. Noen ganger er det best å bli oversett. Men ikke av mediene.

Biskop Thomas fungerer som en slags utenriksminister for den koptisk-ortodokse kirken i Egypt og reiser ofte til vestlige land for å snakke om forfølgelsen av religiøse minoriteter. Han velger å kalle det et spørsmål om menneskerettigheter.

– Er det vanskelig å få oppmerksomhet om problemene?

– Nei, mennesker i vesten er interessert i menneskerettigheter. Men det er vanskelig å skape offentlig debatt, og vanskelig å få oppmerksomhet om konkrete situasjoner. På den annen side er det også slik at vi – som representerer minoritetene – ikke alltid vil være åpne, på grunn av mulige konsekvensene i våre egne land.

– Hvilke konsekvenser risikerer man ved å snakke åpent om religiøs forfølgelse?

– Det vil definitivt såre den religiøse majoriteten. Og det betyr igjen flere problemer. Så vi må ta opp disse sakene på en forsiktig måte og forsøke å forstå den andre siden også. Det siste er for øvrig alltid en fordel.

Situasjonen for de egyptiske kopterne fikk aktualitet – og medieoppmerksomhet – i oktober 2005, da rasende muslimer demonstrerte mot den koptiske St. Georg-kirken i Alexandria. Årsaken til uroen var at kirken hadde satt opp et skuespill om problemene en ung kristen møter når vedkommende først konverterer til islam, og så tilbake til kristendommen igjen.

Redd for generalisering

Biskop Thomas tror det vil hjelpe på kopternes situasjon med oppmerksomhet i vestlige medier.

– Ja, det tror jeg. Særlig hvis oppmerksomheten kan knyttes til aktuelle situasjoner. Men da er det også viktig at disse ikke blir generalisert eller tatt ut av sin sammenheng. For det hender det at journalister gjør.

– Hvorfor tror du religiøse minoriteter blir oversett av mediene?

– Jeg er svært glad for at dere velger dette temaet som en av sakene mediene glemte. Samtidig vil jeg ikke anklage vestlige medier for å overse, men de fokuserer mest på den generelle situasjonen mellom vesten og islam. Dette er den store konflikten i verden nå, og den overskygger problemene som minoritetene i Midtøsten opplever.

Mediene er redde

Biskop Thomas har vært i Norge flere ganger, blant annet mottok han Stefanusprisen fra Norsk Misjon i Øst i 2005. Bortsett fra et NTB-intervju under et besøk i 1997, er Vårt Land det allmenne mediet som har viet biskopen mest oppmerksomhet.

Den stillfarne og svært diplomatiske mannen er ikke en som skaper de store overskriftene. Det er heller ikke hva han søker.

– Jeg tror på balanse. For å forstå, må du forstå den andre siden også. Hvis vestlige journalister forsto hvordan minoriteter i Midtøsten ble behandlet, ville de også få en bedre forståelse for situasjonen i sitt eget land.

– Er det ikke også slik at mediene er redde for å ta opp religiøse spørsmål, for ikke å provosere?

– Ja, det skyldes frykt. Mediene er redde for å fyre opp under konflikten med islam. Terrorfaren gjør at de forsøker å være hensynsfulle, for ikke å bidra til å forsterke problemene.

– Hva er ditt råd til mediene?

– Mer forståelse er nøkkelen. All mediedekning må være grunnlagt i virkelighet og sannhet. Ellers kan det skape enda større problemer.

Powered by Labrador CMS