Det ble Jyllandspostens og danske myndigheters dag da avistegnerlauget inviterte til ytringsfrihetsseminar om striden i kjølvannet av Muhammed-karikaturene. Kulturredaktør Flemming Rose og tegner Claus Seidel hadde debattdeltakerne på sin side da de roste både dronningen og statsminister Anders Fogh Rasmussen for deres fasthet og støtte under karikaturstriden.
– Fogh Rasmussen kritiserte ikke på noe tidspunkt Jyllands-Posten, men sa hele tiden at han ikke kunne blande seg inn i pressen avgjørelser, sa Rose, som understreket at en følelse av krenkelse aldri kan legitimere vold.
– Den som lever i et demokrati må være parat til å finne seg i å bli krenket. Sannheten er at vi alle føler oss krenket av og til når vi åpner aviser eller ser på tv. Forskjellen er at vi ikke setter ambassader i brann, sa Rose.
Bare kritikk
Norske myndigheter fikk på sin side skarp kritikk fra både panel og sal for sin opptreden under den opphetede striden. Regjeringen burde heller forsvart ytringsfriheten enn å legge vekt på beklagelser og dialog, var omkvedet. Statssekretær Raymond Johansen fikk ikke gehør for sine gjentakelser av at regjeringen ikke beklaget trykkingen av tegningene, bare at noen følte seg krenket.
– Jeg hører at man understreker at ytringsfrihet er viktig, men enda viktigere er det visst at man ikke bruker den. Målet er en ansvarlig selvsensur. Man kan forstå at Utenriksdepartementet var i en vanskelig situasjon, men måten man skjøv Vebjørn Selbekk foran seg og demoniserte ham, var ille, sa John Olav Egeland i Dagbladet.
Magazinet-redaktøren sjøl mente det var på tide at regjeringen tok litt selvkritikk.
– Jeg har vært i mange debatter med Johansen, men har til gode å høre en millimeter selvkritikk. Er det ikke noe myndighetene kunne gjort annerledes? spurte Selbekk.
Aleine
Urix-programleder Bjørn Hansen i NRK mente norske myndigheter burde holdt seg lang unna beklagelser.
– Det var ingen grunn til at regjeringen skulle beklage norsk presses opptreden. Jeg synes man burde være store nok til å innrømme at man trådte feil i situasjonen og sådde tvil om støtten til ytringsfriheten, sa Hansen.
Også professor Unni Wikan, visepresident i Stortinget, Carl I. Hagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold og flere andre var med i stormløpet mot regjeringen.
– Er man invitert på grillfest, så er man invitert på grillfest, kvitterte Raymond Johansen. Men han holdt fast på at regjeringens linje var riktig i en svært vanskelig situasjon der ambassader sto i brann og norske liv kunne være i fare.
– Vi har ikke på noe tidspunkt beklaget at tegningene ble trykket. Det vi har beklaget er at folk følte seg krenket. Det er stor forskjell på det, og vi har hele tida sagt at det er redaktørene som har ansvaret for det som trykkes, sa Johansen, som imidlertid innrømmet at det ikke var noen genistrek at Selbekk og imamene holdt pressekonferanse på statsrådens kontor. Det var egnet til å skape misforståelse om myndighetenes rolle i den saken.
Refset redaktører
Også norske redaktører fikk refs for unnfallenhet. Carl I. Hagen var skuffet over at ledende norske aviser ikke stilte seg bak Selbekk da det blåste som verst.
– Det var ingen unison holdning blant redaktørene at man måtte stå opp for ytringsfriheten. Og da vårt forslag om å oppheve blasfemiparagrafen ble nedstemt for en ukes tid siden var det ingen interesse for dette i mediene, påpekte Hagen.
John Olav Egeland var enig i at redaktørenes opptreden ikke var imponerende.
– Jeg ble tidlig nedslått, nesten deprimert over holdningen blant redaktørene, sa Egeland.
Sara Azmeh Rasmussen fra Liberalt Laboratorium var på sin side opptatt av at både myndigheter og medier har en tendens til å henvende seg til konservative religiøse miljøer på bekostning av sekulære muslimer. Hun var også bekymret for tegn til at mediene av frykt ikke slipper reformvennlige muslimer til i spaltene.
– For oss er ikke ytringsfriheten en av mange rettigheter. Det er blodig alvor. Vi må bruke ytringsfriheten for å forandre en verden der mennesker lider. Hvis ikke politikerne og mediene i den frie verden forsvarer vår rett til å provosere imamene, hvis vi ikke slippe til med islamkritikk i spaltene, hvor skal vi da gjøre det? Hvem skal da gjøre jobben? spurte hun.
Få redaktører
Svært få redaktører fikk imidlertid høre kritikken og bekymringen. Bare en håndfull var nemlig til stede på det godt besøkte seminaret. Det finner leder i redaktørforeningen, Marit Haukom, svært beklagelig.
– Det er skandaløst få til stede, til tross for at de har fått invitasjon i flere runder. Dette seminaret går rett inn i kjernen av det redaksjonelle samfunnsoppdraget. Og her hadde de anledning til å sette seg ned og diskutere, og få lærdom og ny innsikt, sier Haukom.
– Men jeg tror ikke det skyldes organisert motstand altså, legger hun til med et smil.
